[nellie]

Opprinnelig lagt inn av Imse, her.

Eh, mine planlagte sprekker ender alltid i uplanlagte sprekker. Hjelper ikke å planlegge å ta et kakestykke, det blir alltid det kakestykket og bananas i pastabeholdningen når jeg kommer hjem. Jeg er en smule rar, å spise massevis av usunt foran andre klarer jeg ikke, jeg har en psykisk sperre der, den sperren som gjør at jeg feks pirker i maten og spiser kjempesakte, unngår å spise offentlig osv.

Eh..

Nei, det skjønner jeg! Jeg har perioder hvor jeg klarer å ta en kontrollert sprekk og jeg har (flere) perioder hvor jeg ikke klarer det. Sånn som nå om dagen går det helt fint. Da kan jeg legge inn en i ny og ne. Mens i andre perioder så vet jeg at dette aldri kommer til å gå bra. Så da lar jeg være med den planlagte sprekken. (og går på en skikkelig smell isteden.)

Jeg sier ikke at det er lett, men man kan jo ikke sette seg ned og si at: "Nå skal jeg ha en planlagt sprekk, jeg skal spise det og det", også gjennomføre den med vel viten at man kommer til å ta helt av. Evt. man kan ikke sette seg ned og planlegge og ete alt man vil isteden for å velge ut noen ting man har skikkelig lyst på. Da ber man jo om å gå på en skikkelig smell.

Ser at mange sier at de overhodet ikke savner noe på dette kostholdet, men så skal de ha en sprekk likevel.. Hva er vitsen med det, da? Slike anledninger hvor man er nødt til det, så er det uansett lettere å begrense det. Det er lettere å la være å spise mye i et selskap, sammen med andre, på restaurant, enn det er når man sitter hjemme og spiser.

For de fleste da.

Men såklart. Har man en masse å fråtse i når man kommer hjem så er det jo nesten umulig å hente seg inn.