[VSB]

Opprinnelig lagt inn av smgj, her.

Her er det døgnrytme og livet i seg selv som butter mest. Det medfører /bidrar når kroppen krangler og jeg kjenner meg en del klemt mellom barken og veden med det at jeg ikke orker alt jeg vil og jeg verken vil eller orker alt som gubben vil (nå tenker jeg sosiale ting, altså - gubben er et meget sosialt dyr!) - og han blir lei av at jeg ikke orker og jeg blir lei av at han ikke forstår og innimellom strekker jeg meg for langt når jeg heller burde vært hjemme og ladet og da blir det bare verre.

Jeg VET at når jeg får søvn og døgnrytme på plass så blir det mye lettere med maten og trimmen faller da lettere inn igjen, men det er så søkkandes vanskelig å komme dit... Og å få forståelse for at jeg rett og slett ikke tåler noe særlig når det går trått.

Huff - ikke meningen å sutre, men samtidig gjør det veldig godt å blåse ut en del frustrasjon sånn halvanonymt på nettet... så kan jeg heller holde på trykket og husfreden hjemme.
.

Det er som du skulle skrive om meg. Må også sette grenser for hvor mye sosialt jeg orker, og det er ikke alltid så lett for andre å forstå. Heldigvis forstår gubben da, godt med støtte på hjemmebane og det er han som ser hva som skjer når jeg ikke er forsiktig... Nei, så sett dine grenser og få ut litt frustrasjoner her. Du er jo her og støtter oss andre

Bursdagen er vel overstått. Det deilige med å ha det borte, er at alt er ferdig når man kommer hjem, ikke mer kaos og rydding. Og med aktive gutter er det godt å være ute med mye tumleplass.