[Nille]

Jeg har en liten teori jeg. Jeg vet ikke om den stemmer og legene fnyste av meg. Men som dere kanskje vet så døde min far av kreft rett før jul - etter "kort tids sykdom". Vi ante ikke at han var syk engang - bortsett fra litt småtrøbbel med det ene benet - noe som viste seg å være blodpropp. De ville vite hvor denne kom fra - tok en masse prøver og fant ut at kan hadde bukspyttkjertelkreft med spredning til lever, lunger, nyrer, binyrer, bukhule, - ja stort sett alt. Kirurgen som rett før han døde opererte ham for ilius (tarmslyng) sa hun aldri hadde sett en person med så langt fremskreden kreft som fremdeles levde - og hadde hatt så god livskvalitet og levd uten smerter så lenge. Dessverrre finnes det ingen annen behandling enn smertelindring når en bukspyttkjertelkreft har spredd seg. Han har hatt kreften i flere år mener legene på onkologisk på Ullevål.

Men til saken. De siste to årene har far blitt noe påvirket av meg og mitt kosthold. Uten å innrømme det selvfølgelig, men han spiste stort sett kjøtt, fisk og fugl stekt i masse meierismør eller cocosa, med litt grønnsaker og en bitteliten potet ved siden av. (Poteter MÅ man jo ha !! ). Han røykte pipe og likte godt et glass vin. Han foreleste for meg om at fettet er viktig for kroppen (hadde glemt at det var jeg som hadde fortalt ham det) og spiste alltid fettranden på koteletten, brukte stekefettet som saus. Samboeren fortalte at han ble i mye bedre form og humør etter at han la om kostholdet.

Jeg dristet meg frempå og spurte legen på Diakonhjemmet om det kunne ha en sammenheng med kostholdet at han var i såpass god form til å ha så langt fremskreden kreft, - og ble føysa bort. Etterpå kom en sykesøster bort til meg og sa "vet du, jeg tror teorien din er rett jeg, for jeg hadde aldri trodd han var så gammel og at han var så syk !".

Far var en stolt mann og jeg er glad over at han hadde det godt de siste årene han levde. Hadde han vært mindre sta og ikke så inni h**** stolt, hadde jeg nok klart å få ham over på lavkarbo tidligere. Om det hadde hjulpet vet jeg ikke. Men jeg ER overbevist om at kostholdet hindret symptomene på sykdommen i å ødelegge livskvaliteten hans - og det er jeg glad for.

En venninde av far har fått samme diagnose, med spredning. Hun har fått "dødsdommen", men ikke noe om hvor lenge hun har igjen. Vi har snakket mye om kosthold (hun var innlagt på Diakonhjemmet for tester uken før far døde) og hun går til en alternativ behandling ved onkologen på Ullevål nå. Hun har lagt om kostholdet sitt, og sier at om hun skal dø, så vil hun iallfall kose seg med god mat på veien. Jeg snakket med henne før helgen og hun er i bedre form enn på lenge. Hun vil ikke bli kurert, det vet vi, men livskvaliteten er bedre og det er jo det som teller !

Igjen, om det er kostholdet som hjelper kan jeg ikke være 100 % sikker på, men jeg tror iallefall at om det ikke kan stoppe kreften, så kan det sinke den prosessen som foregår i kroppen ved kreftsykdom.

Men det er altså min teori......