[Nille]

Takk for kommentarer Kristian og 205 !
Skal prøve å forklare litt.

Opprinnelig lagt inn av Kristian

Det var jo litt betenkelig det med faren din Nille, at han ble kvitt smertene men ikke kreften, en kan jo bli lurt til å tro at en er kvitt kreften når en kjenner seg bedre. Og så kan en jo bare spekulere om han hadde blitt kvitt kreften om han hadde kuttet ut poteten også?
Men nå er det mange som er alvorlig sjuke som ser helt friske ut. Det kan jo være at far din ikke ville plage andre med sine plager og ikke ville\orket å gjennomgå en behandling.

Du påpeker noe jeg tenkte på også. Men min far skrev nøye dagbok hver eneste dag. Alt han drev med og hvordan han følte seg var bekrevet hver dag. Vi har håndskrevne dagbøker som også er overført til PC fra 1976 til han dro på sykehuset med blodpropp i låret. Han skriver for en 3-4 år siden at han var trett og sliten og litt deprimert. Gikk til legen og ble sendt hjem med lykkepille. Den ble han dårligere av og slutta fort. Han har hatt litt vondt i en skulder for et par år siden og gikk til legen for mulig prostata problemer omtrent samtidig. Han har vært hos legen og klagd han, men ga opp etter et par år og følte seg som sagt mye bedre etter å ha lagt om kostholdet. Han har alltid vært aktiv med svær seilbåt (den siste Nauticat 33 kjøpte han for 4 år siden). Han har spasert eller syklet til båten hver dag (minst 30 min å gå hver vei) og da han fulgte meg til stasjonen 2 mnd før han døde strenet han av gårde i en sånn fart at jeg nesten ikke klarte å følge med ! Han så yngre ut enn sine 74 år - var slank og veltrent og gikk som en tidligere offiser gjerne gjør. Rett i ryggen !

Sitat:

Bukspyttkjertelen sitter i mellomgulvet, like til siden for leveren, og bak magesekken. Den har to viktige funksjoner: Dels skiller den ut fordøyelsesenzymer som hjelper til å fordøye maten vi spiser, dels skiller den ut insulin i blodet, som regulerer omsetningen av sukker i kroppen.
Det som er så rart er at han ikke har hatt noen symtomer på denne krefttypen. Bukspyttkjertelen sitter dypt i magen, og består av løst vev. Det betyr at en svulst kan vokse en god stund i dypet av kjertelen uten at det gir noen lokale symptomer. Kreft i bukspyttkjertelen er en typisk snikende sykdom der pasienten kan fortelle om vekttap, ubestemmelig ubehag i magen, kanskje kvalme og oppkast, kanskje dårlig appetitt. Hvis du får magesmerter, vil disse ofte stråle ut i ryggen

Hvis vi ser på oppgaven bukspyttkjertelen har i kroppen er det kanskje på grunn av kostholdet han ikke hadde smerter så langt uti sykdommen. Eller ?

Opprinnelig lagt inn av 205

Eller at kreften utvikla seg så sakte at det ikkje førte til mykje smerter. Tenker høgt eg

Du har et poeng der. Han hadde ikke smerter før siste uka han levde og da var det kun på grunn av tarmslyng (kunne ikke spise nooe for det var "fullt", fikk intravenøst i de siste halvannen ukene) og fordi kreften i buhulen genrerete så mye væske at han ble oppblåst. Og nei, dessverre hadde han nok ikke kunnet bli kvitt kreften med kostholdet, uansett om han hadde kuttet ut poteten. Legene mener han har hatt kreft i en 3-4 år. Så han fikk den nok mens han hadde et "normalt norsk kosthold". Men symtomene han har hatt stemmer heller ikke helt med kreften og derfor ble den ikke oppdaget så tidlig at det var noe å gjøre . Hadde han lagt om kostholdet tidligere kanskje, men det får vi aldri svar på.

Bukspyttkjertelkreft er en helt spesiell krefttype som ikke kan kureres eller behandles om den har spredd seg. Jeg vet ikke hvorfor, men andre krefttyper kan behandles med cellegift og slikt, men IKKE bukspyttkjertelkreft. (Sa de på Ullevål). Før den har spredd seg kan den opereres bort. Men etter det er det ingen sjanse. Behandling av denne krefttypen går kun på smertelindring. Men som sagt prøver de alternative behandlingsmåter nå, så kanskje det er noe forskning på denne krefttypen også.

Sitat:

<H4>Hvilke behandlingsalternativer er aktuelle?

Dessverre er det svært sjelden mulig å helbrede en svulst i bukspyttkjertelen. En sjelden gang kan det være aktuelt med en operasjon der en fjerner det meste av bukspyttkjertelen og også store deler av vevet rundt, men selv med en så omfattende operasjon er det få som overlever på lang sikt. Hvis gallegangene er klemt av, kan dette avlastes på ulike vis for å hindre gulsott med de plagene det medfører. For øvrig er det aktuelt med smertebehandling hos en del pasienter, men alt dette må diskuteres i det enkelte tilfelle.
Hvordan er leveutsiktene?

Leveutsiktene er dessverre dårlige for pasienter med denne diagnosen.

Det far var mest opptatt av da han fikk vite at han hadde denne krefttypen og at det ikke var noen behandling, var at han søster og hans sambo skulle bli tatt hånd om. Nr. 2 var at han ville ha bekreftelse på at det ikke var spredning til hjernen (han 2. kone døde av føflekkkreft som spredde seg til bl.a hjernen) - "Jeg har ikke gitt opp", sa han da jeg sa han ikke fikk lov å gi opp. "Jeg har forsonet meg med min skjebne, og det får dere også gjøre. Jeg har levd et langt nok og rikt liv og er ikke redd for å dø. Men jeg vil ikke ha smerter. Da vil jeg heller få lov til å dø. Å ligge i en seng med smerter er ikke noe liv for meg". Den siste dagen jeg satt ved sengen hans, forsikret han seg om at jeg hadde vintervedlikehold av båten organisert (+ alle de andre jobbene han hadde gitt meg) selv om han var "borte" i medisiner mesteparten av tiden - så sa han at "dette gidder jeg ikke mer, dette er ikke noe liv". Det var etter en natt hvor drenet var gått tett og smertepunpen ikke hadde virket. Han var for kraftløs til å ringe på hjelp. Jeg tror han ganske enkelt hadde bestemt seg for å dø. Han døde i søvne samme natt. Og jeg er veldig glad for at han slapp å ha det vondt mer.

Beklager å ha tatt opp så mye plass i denne tråden med fars historie. Følte bare at jeg måtte forklare litt....