Du har fått så mange godord for denne boka på den korte tiden du har vært her, så jeg velger å la de andres ord stå for rosen av de gode delene. Jeg vil heller helle vann på fettbålet og trekke frem det jeg ikke likte så godt.

- Boka er ubrukelig som oppslagsverk. Vil jeg finne frem til en spesifikk uttalelse om noe så må jeg huske sånn omtrent hvor det sto, og lete meg fram. Mangel på kildehenvisning er også et stort minus. Men, du ville skrive boka på denne måten, og sånn ble den. Det som da blir problemet er at du ikke er konsekvent. Du blander "før", "underveis" og "etter" i en salig røre, og da er det ikke lett å følge med i hvilken fase du befinner deg. På en side sier du at du ikke beveger deg i det hele tatt, på den andre er det plutselig fantastisk med frisk luft og mosjon. Blant annet.

- Feil i oversettelsen, skrivefeil og andre skjønnhetsflekker er litt pinlig, når man ønsker å fremstå som en seriøs forfatter. (Du kan vel strengt tatt ikke lastes for det da, men Jan derimot.... Det står heller ikke hvem som har oversatt boka der man forventer det (om i det hele tatt?), sammen med originaltittel og forlag osv.)

- Så til det som jeg reagerte mest på: Jeg er ikke særlig imponert over ditt kvinnesyn. I de innledende kapitlene ante jeg en undertone av nedlatenhet overfor kvinner, mens den kom i fullt monn i kapitlet om kvinner: Kvinner er svakere, mer avhengige av karbohydrater, mindre villige til å legge om kostholdet og trimmer kun ved å sprette rundt i en kjeller. Du valgte å gi et kjapt sammendrag av det du allerede hadde sagt innledningsvis, bare mye, mye tydeligere. Er kvinner så mentalt underlegne at vi trenger å få ting inn med teskje? Det at du hadde lagt ut så mange spørsmål fra kvinner (jeg regner med at du valgte dem ut selv?) bekreftet det jeg så. Hvorfor fremstille oss på en sånn måte? Jeg kjente meg ikke igjen i mange av spørsmålene dine. Det finnes faktisk kvinner som kutter alle karbene tvert av og spiser egg og bacon til frokost som en mann.
EN gang nevnte du urfarmor, ellers var det bare den store, sterke urmannen med klubba si som gikk igjen. Og det spørsmålet om klær du la til selv var bare fullstendig latterlig. Du gjentar igjen og igjen at du baserer denne boken på egne erfaringer. Hvordan i HEITESTE kan du da skrive et kapittel om kvinner? Men, dette representerer vel kvinnesynet til den gjennomsnittlige sekstiårige gubbe.
Et slikt kapittel burde iallefall inneholde et ord eller to om PCOS, som er en meget vanlig lidelse hos overvektige kvinner, og som gjør det vanskelig å bli gravid. Man antar at 10% av den kvinnelige befolkningen i Norge har PCO (Polycystiske ovarier), mens halvparten av dem igjen har PCOS. (Polycystisk ovariesyndrom)

Når det er sagt så vil jeg si at dette bare er de få negative tingene. Boka er ellers glimrende og lettfattelig (til det overdrevne), og jeg er med deg 100%. Har du sett at jeg blogger?

Sånn, da har jeg kritisert en anerkjent forfatter. Man merker at jeg har 40 i feber, ellers hadde jeg aldri turt å skrive noe sånt. Nå lister jeg meg langsomt ut og venter på det store smellet.