[Imse]

Opprinnelig lagt inn av maeve, her.

Takk Imse
Va så fortvila at jeg måtte felle noen tårer rett og slett. Ikke nødvendigvis pga vekta, men skuffelsen over at jeg lot meg selv gå så langt. Trodde virkelig jeg var blitt sterkere..

Jeg har gått i samme fella selv mang en gang. Det er en grunn til at jeg har gått ned ca 70kg og er fortsatt 40kg overvektig. Jeg har gått ned samme kilo mang en gang. Det verste var da jeg la på meg 25kg på en sommer og de kiloene har jeg brukt nesten 2 år på å bli kvitt.
Jeg måtte lære meg å takle en og en utfordring: Først bursdager, lærte meg å kose meg på slike tilstendninger der det serveres kake uten å spise kake selv.
Så tok jeg tyren ved hornene og lærte meg å takle jul og påske med kun lavkarbokaker/godteri( for DET tillater jeg meg).
Så lærte jeg meg å takle en ukes telttur med kjølebag tilgjengelig.
Så en uke i Spania uten utskeielser, DVs jeg drakk så mye vin jeg ville( og det var ikke noe søt vin, mest tørr)
Og nå har jeg vært på 16dagers villmarkstur med hjemmetørket ketogen mat. Og jeg koste meg og hadde fantastiske dager med padling og vandring.
Jeg har tatt en og en utfordring. Å gape over alt på en gang klarte jeg ikke, da følte jeg meg bare mislykket og skeit i hele greia og gikk opp enda flere kilo.
Denne prosessen har tatt meg flere år.

I 2009 følte jeg at jeg kunne klare alt, det kunne jeg ikke. Jeg måtte jobbe beinhardt for å få med hodet. Jeg har for så vidt jobba beinhardt med å gå ned mine snart 35kg og.