[mofe]

Vi har jo alltid hørt at, om vi skal ned i vekt må vi senke kaloriinntaket (og bevege oss mer). 2000 kalorier inn - da må mere enn 2000 kalorier fobrennes.

På et lavkarbokosthold, så kan de fleste av oss slutte å tenke på kalorier. Jeg har aldri helt skjønt dette, fordi jeg er glad i tall, og logikk.

MEN! Så gikk det opp et lys for meg her i går kveld. Jeg har spist maaange flere kalorier de siste ukene, - iform av fett - enn det jeg gjorde frem til januar, og da gikk jeg OPP i vekt (men da spiste jeg mye godteri, etc. Type høyhøykarbo.)

Og så leste jeg denne analogien til Albertine, om å fyre med god stor ved (fett), vs. å hele tiden måtte putte på småkvister og aviser (sukker.)

Også tenkte jeg på Skaldeman, om at han på sitt besøk i Oslo hadde spist enorme mengder med fett, mere enn vanligvis, og at han gikk ned i vekt.

Også.. Hm. Her er det noe feil, tenkte jeg. Men så fant jeg ut at..

Når man spiser mye fett, sendes det signal til kroppen om å forbrenne eget kroppsfett. Da kommer vi i ketose (forutsatt at vi spiser få nok karber, evt. trener masse med moderat karbeinntak), og det kommer ketoner i urinen. Disse ketonene inneholder vel energi, i kcal?

Også leste jeg et sted her inne, at alt overflødig fett som vi spiser, kommer ut med.. hm. Avføringen.

Så kommer jeg til poenget mitt.
HVIS vi hadde klart å måle hvor mye ekstra kroppen jobber i ketose (forbrenning), hvor mye kalorier det var i ketonene vi tisset ut, pluss hvor mye fett det var i avføringen vår.. Alt i løpet av en dag.

Ville vi da ha kommet frem til samme tall i energi, kcal - som det vi hadde inntatt den dagen?

For energi blir ikke "født", den bare overføres til andre former.