Hvorfor har folk så vanskelig for å forstå? Jeg må forsvare hvorfor jeg ikke spiser karbohydrater hele tiden. Folk er bekymret for at ikke unner meg ting, at jeg innbiller meg allergier, eller at jeg unngår ting og gjør det vanskelig for meg selv uten grunn. Det som bekymrer meg er at jeg blir slapp, trøtt, og får dype depresjoner og gråtetokter når jeg får i meg karbohydrater. Jeg får raserianfall, sosialangst og selvmordstanker. Jeg blir rastløs og ekstremt ukonsentrert. Hvorfor bekymrer da folk seg for at jeg lever for sunt, eller er hysterisk? Skeier jeg ut en dag, har jeg ettervirkninger de tre beste dagene. Hvorfor forstår ingen alvoret?