[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Hedda:), her.

I de fleste tilfeller er det jo helt unødvendig å utøve tvang på unger. Kommunikasjon løser mye. Sønnen min var mye syk da han var liten, inn og ut av sykehuset. Ved å forklare om og om igjen at medisin, sprøyter og leger gjorde han friskere forstå han det og tok imot behandling frivillig. Selvsagt må man tvinge hvis ikke noe annet går, for barnet må jo bli friskt, men jeg synes det er mye smartere å prøve andre metoder først, samtidig som man er bestemt. Blir jo bare verre hvis de føler seg presset.

Jeg er uenig i påstanden om at hvis barn ikke opplever tvang så blir de navere. Men det er forskjell på tvang/press. For eksempel: Sønnen min trenger ikke spise ting han ikke liker her hjemme, men jeg har sagt at avtalen må være at når han er på besøk hos andre så skal han spise det han får servert, da dette har med høflighet å gjøre. Det funker veldig bra. Han må smake på ting hjemme, men trenger ikke spise opp. Er han på besøk klarer han å spise en champignonbit selv om han ikke liker det. Poenget mitt er at det går an å sette krav uten at det er direkte tvang og snakk om å dytte ting ned i halsen deres.

Ja, men det var jo nettop det jeg sa tidligere at det er forskjell på de tingene man nå gjennom flere ganger og som blir mer eller mindre rutine, og enganstilfeller ved f.eks akutt sykdom. Har selv en toåring som er født prematur og som har måttet få vitaminer og jern siden fødsel til ett år, og nå får han astmamedisiner i vinterhalvåret så jeg har godt over middels erfaring på dette i forhold til de som har et barn som sitter pent og tar hostesaften sin en gang i året. og sånn til daglig går det jo som smurt, men innimellom er det en dårlig dag med krangling og hyling og nekt. Vi kan selvfølgelig forsøke diskusjoner til ukene kommer hjem, men vet at vi kommer ikke videre da, tvert i mot. Så da er det bedre å få det overstått. (Kjenner selv barn som er små tyranner som resultat av at alt skal diskuteres og de skal vinne hver gang)

Ditt eksempel er som du sier ren høflighet. Men dessverre finnes det mange foreldre som er så redd for å ta avgjørelser på barns vegne fordi de for enhver pris skal unngå tvang at barnets trass alltid trumfer høflighet.