[TrillTrall]

Opprinnelig lagt inn av Marella77, her.

Hun syter veldig! Selvfølgelig er det lov til å klage litt når man er syk, hehe... Men hun lager klagelyder og syter veldig! Og om hun får et lite sår, så er det krise! Hun er livredd for smerte! Hyler om jeg sier at vi må ta en tur til lege, er så redd for å ta sprøyte. Ikke tatt mye sprøyter, bare vanlig. Hun er redd for å få sykdommer. Hun hadde litt vondt i munnen, og hylte at kanskje det var et hull... og hun ville ikke borre... Jeg skjønner ikke hvorfor hun er sååå redd for smerte. Jeg og faren er ikke sånn, og ikke lille søsteren som sagt.

Hvis det er syting fordi hun har vondt og heller ikke vil ta smertestillende - som min snuppe har hatt store tendenser til - så får min bare beskjed om at greit nok at hun ikke vil ta smertestillende, men da får hun sannelig la være å syte også.

Vi har også hatt tilnærmet sammenbrudd på legekontoret (med 3 studenter tilstede...) da legen sa hun måtte ta crp, altså stikk i fingeren... *hehe* Heldigvis er legen vår fantastisk så han gikk ned på kne foran jentungen, la armene rundt henne og trøstet, hun var da 11 år gammel. Jeg må bare innrømme at mor ikke var fullt så forståelsesfull. Ungen selv flirte etterpå da stikket var unnagjort og det gikk opp for henne at hun hadde overdramatisert en smule.

Det samme med blodprøve, der legesekretæren var en engel og mor var utålmodig, "Men så stikk og bli ferdig med det!" Nå har hun gjort det og vet hvordan det er så jeg regner med det vil gå lettere neste gang.

Nå høres jeg jo ut som en monster av en mor, men det er jeg ikke altså. Ungene får massevis av omsorg, varme og kjærlighet, men jeg gidder ikke at de syter og klager for småting og jeg får hetta når jeg observerer foreldre som diller og daller for den minste ting (jeg sier ikke at du gjør det altså!!!).