[Pruttilutt]

Et vennlig sådan, kunne trengts. Har ikke vært innlogget her på flere måneder, for det er som å komme krypende tilbake til korset. Med blødende knær og filleklær.

I høst fikk jeg etter nevrologisk utfall pga. medisiner svar på en blodprøve som sa jeg hadde lupus antikoagulens-forstyrrelse, altså at jeg var "naturlig blodproppdanner". Etter å ha konsultert vår alles kjære fastlege Torkil, fant jeg/vi ut at inntil kontrollprøver var tatt var det best om jeg ikke fulgte ketolyse/lavkarbo. Nå er kontrollprøven tatt, den var negativ, så nå er det vel kanskje på tide å finne sadelen igjen og børste støv av den, ja?

Vekta er et stadig problem ja, men det er alle ringvirkningene av lavkarbokosthold som virkelig er årsaken til at jeg tidligere har sverget til den. Jeg vet at det er den som passer best til MEG og min hverdag.
Jeg har tidligere vært åpen om min psykiske lidelse, bipolar, og for å prøve stagnere den litt så går jeg på medisin som har som aller vanligst bivirkning å gi ulvehunger. Og ulv er heeeelt korrekt. Uansett hvor mye jeg spiser så blir jeg IKKE mett, og jeg craver etter sukker. Som en gal. Altså, som en varulf bak lås og slå som ønsker å komme ut for å spise byttet som står på andre sida. Det føles heeeelt jæ.... for å si det mildt.

Jeg har tidligere, og er for så vidt fortsatt det enda, vært en som framsnakket lavkarbolivsstilen veldig, og så føler jeg meg som en martyr som sitter å spiser potetgull...

Det er aldri for sent å snu, men det er like før jeg må sy ut alle buksene mine. GAH!