[Ethereal]

Her er jeg helt enig - da jeg skulle bli "frisk" fra anoreksi første gang, OG neste gang, i tidlige tenår, så handlet det så mye om å komme opp i en viss vekt- og hvis det ikke var sondenæring, så skulle det helst gå i næringsdrikker eller, ehh, sjokolade, potetgull, pasta, brødskiver med brunost/nugatti. Og når man holder på å komme seg over noe der maten har tatt over makta, så er det siste man trenger et blodsukker som tar over.

Dog, da jeg trengte desperat å legge på meg i fjor etter et voldsomt, ikke helt planlagt og altfor stort vekttap, så fant jeg selv frem til å kjøre i meg junk. Ikke fordi jeg trodde at det på noen måte var sunt, men fordi jeg faktisk ikke fikk i meg i nærheten av det jeg skulle med sunn mat- og at jeg var i en situasjon der jeg stressa og løp rundt så mye at jeg kunne gå ned på 3500 kcal i rent transfett og kh om dagen (jepp, stress gjør sånt med noen av oss). Så, der og da, var det en kortsiktig løsning- og det gikk fint. Og jeg har en anorektisk venninne nå som ikke ville GREID å legge på seg uten nugatti og snop for å både friste og friste til å spise mer.

Men at noen på et forum, enten det er for slanking eller for å gå opp i vekt- spesielt etter en spiseforstyrrelse, skal ta patent på hva som er rett for hver og en, i hver enkel situasjon. At fokus bør VEKK fra mat er jo tilfelle, men å spise så mye som mulig og ikke trene er jo, vel. Det er vel fortsatt minst 30% som går fra anoreksi til bulimi senere etter sånne "fetekurer", så å legge på seg brått og mye og legge til seg elendige matvarer, kan lett bare føre ut i et nytt helvete.

For spiseforstyrrede, som for overvektige som skal NED i vekt, gjelder vel i bunn og grunn det samme- finn en livsstil, som du skal leve godt med, nå og senere, og kan moderere litt på etterhvert.

Og, trening, unaturlig? Det er derfor man får sånne fine helseeffekter av det? Forstår frustrasjonen din.