[kristine89]

Dette er jo litt av det jeg skrev om på loggen min.

Jeg har blitt diagnostisert spiseforstyrrelse men jeg har aldri følt at dette har vært helt riktig. Ja, jeg har tendenser til å spise når jeg er veldig stresset eller lei meg, men jeg har ingen ønsker om å bli modelltynn. Hver gang jeg har prøvd å spise etter Riksospitales kostplan, da i behandlingssammenheng, forverrer mitt forhold til mat seg. Det blir alt for mye karbohydrater og lite fett. Jeg blir sulten konstant hele tiden, små spiser konstant og overspiser mer.

Vi blir opplært til at kalorier ikke er farlig, så derfor skal man spise sukker og kan gjerne spise is og brownie hver dag. Fett, spesielt mettet, er farlig. Det må vi holde oss unna.
Altså, det er ikke kalorier i smør og fløte da?

Jeg har sett så mange jenter som bare blir enda verre av å få denne type behandling.

I tillegg så sliter mange med spiseforstyrrelse med hormonforstyrrelser. Fett, da spesielt mettet fett er viktig for å få hormonene i balanse igjen. For all del - ikke sukker!

Jeg kjenner jeg blir litt irritert og sint bare jeg snakker om det.


Lavkarbo er nok ikke nødvendig. Jeg vil tro et mer moderat kosthold vil passe til de fleste. Men å spis mer fett og mindre karbohydrater, vil være mye bedre i behandlingssammenheng enn slik det er nå. I tillegg er det jo viktig med behandling av tanker og følelser.