[Vibeke-67]

Opprinnelig lagt inn av TrillTrall, her.

Det er klart den gir masse glede også, men å skaffe seg hund fordi barna har lyst på hund når man selv ikke har særlig lyst - det gjør man ikke! For hundens skyld.

Det var da voldsom da? Man må jo gå ut fra at Marella kan tenke selv og ikke helt viljeløs anskaffer seg hund fordi barna ønsker en hund? Det er kanskje derfor hun lufter det her? For å få råd og tips om hva hun bør være oppmerksom på?
Jeg er enig med mye som har blitt skrevet her, men jeg må bare si at det er MYE vanskeligere å ha barn enn hund.... Det krever mye mer av meg å oppdra min datter på en god måte, enn å være en god hundemamma. bare sånn for å sette det i perspektiv.

Vi anskaffet en hund for 10 år siden.
Helt ferske hundeeiere. Sønn på 12, datter på 15. Han var meget aktiv og ganske krevende i begynnelsen, og vi visste vel ikke helt hva vi gikk til. Vi hadde lest endel på forhånd og var klar over ansvaret. Jeg går mye på tur, så den saken var grei.
Valpekurs og dressurkurs var helt nødvendig, og der lærte vi masse. Resten gikk av seg selv. Jeg vil si at det kan sammenlignes med å få en helt ny baby i huset. Du vet ikke helt hva du skal gjøre som nybakt foreldre. Man har lest mye, men ingenting kan forberede deg på det forestående. Så blir man kjent med valpen, dens personlighet. Dens behov. Lærer å sette grenser, samtidig som man blir uendelig glad i dette vesenet.
Jeg kan tilføye at jeg ikke var begeistret for hund da vi fikk Hjalmar.
Jeg har bare positive erfaringer, og kan anbefale det sådant dere er klar over ansvaret