[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Sanney, her.

små hunder krever like mye oppdragelse som en stor. verste jeg ser er småbikkjer uten oppdragelse. jeg er faktisk mer skeptisk til små hunder fordi flesteparten ikke er oppdratt... "den er jo så liten så den skader jo ingen..."
større sjangse for at folk med stor bikkje oppdrar den...

jeg vokste opp med en rottweiler som "alle" var redd for fordi det var en rottweiler... men han gjorde ikke en flue fortred, løp ikke av gårde selv om noen glemte porten.. den andre som så ut som en diger golden var imidlertid likt av alle. den fikk vi udressert som halvvoksen og fikk aldri skikk på den. den stakk av og var ellers heller ustabil. men den var jo gul! så den kunne jo ikke være slem..

Mhm! Faren min reiser mye rundt på gårder ifbm jobb, og han sier de få gangene han ikke har gått ut av bilen pga hunder hadde de neppe klart å bite ham høyere enn i kneet, men de gjorde opp for størrelsen i sinne. (og han har hatt hund i nesten 60 år og kan et og annet triks).

Vi skal nok ha hund om noen år, og det blir antagelig en Toller (ducktolling retriever). Retriever lynne, Dvs barnevennlig, glad, lett å leke med (og sikkert fryktelig sulten ), men liten nok til å løfte ut og inn av bil f.eks. Sambo har lyst på bullterrier, men det er helt uaktuelt med barn og han som ikke er hundevant utover litt pass av wheaten terrier nå og da.
Selv fikk jeg min første hund da jeg var fjorten (vi hadde hatt tre stk før det, men han jeg fikk da var mitt ansvar) og det var veldig passe alder. Han var et resultat av et innbilt svangerskap ifølge dyrlegen blanding mellom labradoren vi hadde og Berner sennenen til naboen.... Så ikke akkurat liten, men veldig snill og gøy å f.eks sykle med.