[Chamomilla]

Opprinnelig lagt inn av BenteR, her.

Da har jeg garantert en spiseforstyrrelse....kan bare glemme multiallergier og manglende evne til og tåle insulin selv om jeg er diabetiker

men fra spøk til revolver, selv med mine diagnoser så opplever jeg støtt og stadig folk som flirer av min måte og leve på og enda "morsommere" blir det når folk skal "lure" meg og bruker f.eks. meierivarer i maten fordi "alle" tåler det og det er bare noen griller jeg har.

Min ernæringsfysiolog skriver så fint i siste epikrise at uten og tilføre mer langsomme karbohydrater og også klare bruke insulin, så vil jeg ikke kunne få vektoppgang. Litt rart da at vekten har gått opp fra 36,9 på det laveste til nå 40,7 selv uten mer karbohydrater og insulin.

Jeg mener at enten man lever slik eller slik, så trenger det absolutt ikke være galt så lenge kroppen trivst med det.
Dette er et lavkarboforum, men jeg kjenner mange høykarbere som er synåler og friske som fisker. Deres kropper takler det, selv om ikke min kropp takler det. Om man er spiseforstyrret fordi man leter etter den optimale måten og leve på, ja da får vi heller være spiseforstyrret alle mann

Da er nok jeg spiseforstyrret også siden jeg stadig søker min optimale måte å leve på - maks overskudd inkludert litt kos innimellom. Men kos kan også være å lage et glass grønn juice til frokostforrett... ren nytelse...

Leit å lese at du ikke blir tatt på alvor og lurt i meieriprodukter du ikke tåler. Jeg ble gledelig overrasket av å få lavkarbobrød til maten hos ei venninne forleden... Det føles veldig OK å bli tatt på alvor - også uten så tydelige intoleranser.