[Cyan]

Har lest at (små) barn ikke oppfatter ordet "ikke" men bare det som sies rundt, og at det kan ha motsatt effekt - altså de gjør det man ber dem om å ikke gjøre. Sier du til dem at de ikke skal løpe, så er det kun løpe de registrerer. Vi forsøker i hvert fall å være bevisste på å la være å bruke uttrykk som "ikke gjør" ditten og datten, men heller si hva vi ønsker han skal gjøre. Typ "sitt ned på stolen" i stedet for "ikke klatre på stolen". Men, gutten din har ikke fylt tre år enda, tror ikke 2-3 åringer skjønner så mye av logiske forklaringer og "trusler" . Klare og korte beskjeder er nok mer greia når de er så små. For vår del virker det aldri å bli sint ( eller sint-redd), da ler han bare. Rolig og tydelig fungerer mye bedre, og å være i samme høyde som han, altså sette seg på huk og ikke stå over. Kan trøste deg med at tiden fra jul og til nå (min sønn er jo nøyaktig 1 år eldre enn din) har vært en enorm forbedring når det kommer til forståelse av slike ting for pjokken min, riktignok med veldig god hjelp av spesialpedagoger, men dog. Det er først nå de siste 2 månedene vi har begynt å føle at vi kan dra ut på ting uten å måtte være 110% på alerten absolutt hele tiden. Så det ordner seg nok etterhvert. For øvrig er det vanlig at ungene oppfører seg eksemplarisk hos besteforeldre o.l. men ikke hjemme