[mofe]

Opprinnelig lagt inn av Fjonken

Det er kanskje lurt at du kjenner på følelsene dine og blir kjent med hvorfor du har slike følelser. Vet du mer om hva som utløser følelsene kan du gjøre noe aktivt for å bli kvitt problemene. Går du ikke til kjernen av problemet vil du aldri bli kvitt det. Vet det er vanskelig, og slitsomt og utfordrende, men du oppnår aldri noe ved å skyve problemer vekk, gravd de ned eller undertrykke dem. Uløste problemer kan vokse og bli til uoverkommelige fallgruver. Stor dyp som du forsvinner ned i og som du vil få problemer med å komme opp av igjen. Ondet må tas ved roten og så fort som mulig. Før problemet vokser og blir for stort til å håndteres. Problemer må opp i dagen. Analyseres og vurderes og belyses. Først når du se hva problemet er kan du finne verktøy for å løse dem. Og når du har løst dem vil hverdagen din bli så mye mye bedre. Venter du for lenge kan problemet ditt bli bunnløst ja. Forsøk å unngå det. Brett opp ermene og ta deg selv i nakken. Bare du kan løse dine problemer og da er det viktig at du tar det her og nå og ikke pakker det vekk til du sprekker i håpløshet. Ingenting er bunnløst så lenge du har viljen til å komme deg opp. Det er viljen det står på.

Ja - jeg er helt klar over dette. Bare at akkurat nå så får jeg ikke lov til å kjenne på følelsene mine FOR mye, da det - igjen, akkurat nå - kan gjøre meg sykere. Men om et par uker, når kroppen har fått hvilt seg litt (er "innlagt" for tiden på avlastningsenhet) - så skal jeg begynne å jobbe igjen. Jeg vet alt om at årevis med å unnlate å kjenne på følelsene, kan føre til en gedigen kollaps som er beintøft å reise seg etter.



Grunnen til at jeg sa at jeg har vært nødt til å undertrykke følelsene mine de siste ukene, er fordi jeg har sett meg nødt til å jobbe mere enn jeg egentlig orker. Man kan si i ettertid at det var dumt, men jeg hadde et håp/tro om at det skulle gå. Plutselig sa det stopp - og da får jeg ta det herifra.
Selv om jeg har erfaring, og innsikt til å se meg selv nå - så har jeg ikke før vært i jobbsituasjon for og SÅ å møte veggen, samtidig med den innsikten. Om du skjønner?

Lytte til kroppen er viktig - og det har jeg vel nå forstått fullt og helt, i motsetning til "stykkevis og delt" tidligere.