[sonim]

Opprinnelig lagt inn av Fullfres, her.

Jøss! Her gikk diskusjonen livlig, gitt!

Så deilig for deg å ha så til de grader stålkontroll på livet ditt. Ikke et eneste foreldremøte som kommer i veien. Ikke et fnugg av behov for å slappe av på sofaen med en kopp te og en bok eller TV. Ikke engang behov for å være sammen med barna dine på deres premisser. Det må være usannsynlig deilig å ha et liv der alt dreier seg om deg og dine behov. Jeg har det desverre ikke slik. Jeg er fulltidsstudent, og de 400-600 kronene i mnd som treningssentre koster har jeg faktisk ikke råd til. Og nei. Det dreier seg ikke om prioriteringer og steinhard vilje. Det dreier seg om et eninntekts hushold. Og for å sikte til et annet innlegg du laget i denne tråden: Nei. Det er fullstendig uaktuelt for oss å flytte, ha billigere bil eller annet for at jeg skal kunne svette på treningessenter noen dager i uka. Jeg bor der jeg bor av en eneste grunn akkurat nå: Jentungens skole. Hun går i 8. klasse og opplever for første gang siden hun gikk i 3. klasse en skole uten å bli mobbet, så så lenge hun går der, kommer ikke jeg til å røre meg av flekken. Koste hva det koste vil! For meg går faktisk ungene mine LANGT foran meg!

Nok en gang så er tydeligvis hverdagslige prioriteringer som trening ensbetydende med å sette seg selv foran egne unger. Hva er det med brukere her inne som alltid må verdisette trening og unger i forhold til hverandre? Tror dere at en som bruker 10-15 timer på trening pr uke setter seg selv automatisk foran egne barn? Det kan jo virke slik fordi dette argumentet brukes stadig vekk av brukere her inne.

Det er vel få som har luksusen det er å ha kontroll på livet sitt. Småbarnsforeldre med full jobb og aktiviteter har sjelden dette. Det er perioder i livet som medfører ulike prioriteringer.

Jeg, og flere med meg har hatt små barn hvor begge har vært i jobb i en storby 100%. Sågar har jeg også vært heltidsstudent samtidig som jeg jobbet 100% og hadde 2 små i alderen 2 år til nyfødt. Det året var selvsagt et år hvor det var temmelig hektisk og jeg prioriterte bort alt som heter sosialt liv for å kunne bruke tiden på jobb, skole, familie og trening. Hvis det betyr at man setter seg selv foran ungene, så mener jeg du har et aldri så lite kompleks? Å prioritere trening betyr ikke å sette seg selv foran andre, antar det ikke er det du mener.

Ikke tar jeg meg råd til å betale 4-600,- for å trene på senter heller. De pengene bruker jeg heller på mat eller sparer, men forstår veldig godt de som velger å prioritere bort andre ting for å ta seg råd til senteravgifter. Masse fordeler med slikt.
Med eneinntekts hushold slik vi hadde det hos oss i et par år,medfører jo at man må prioritere enda hardere og ofre mye for å få det til "å gli". Treningssenter og fancy ting og tang var temmelig utelukket for vår del iallefall på den tiden. Bleier og slikt var mer enn dyrt nok og man måtte bruke egentrening som middel for å drive idretten.

Når det gjelder å slappe av så tror jeg du leste innlegget temmelig bokstavelig. Det aller viktigste man gjør når man trener er jo faktisk å hvile. Det var ikke det som var poenget mitt med å hvile på sofaen. Men ser man samfunnsutviklingen generelt så blir det norske folk og ikke minst våre barn mer og mer passive, kombinert med et noe usunt kosthold. Jeg har så absolutt behov for å hvile på sofaen etter en treningsøkt med en kopp te eller kaffe, håper flere har det slik, men når sofahvilen og TV titting/dataspill erstatter annen aktivitet er det fare på ferde. Det synes jo som at dette er tilfelle da siden vi ser symptomene på dette i samfunnet forøvrig. Selv om det helt sikkert ikke gjelder akkurat deg. men sofatjeneste er viktig og det er i hviletilstand man bygger opp kroppen etter trening.

Når det gjelder bosted så er jo dette et ømtålig tema, særlig overfor de som velger av ulike grunner å bosette seg med familien midt i en bygård i en storby og vice versa. Det viktigste er at man trives der man bor enten det er på Grunerløkka eller på Jessheim. Eller langt uti nordmarka for den del. Folk bor der de bor for en grunn og da krever også det visse prioriteringer og ikke unnskyldninger. Enkelte i by har jo ikke bil engang, enten fordi det er unødvendig, eller man ikke ønsker ha bil/mangler sertifikat osv. Det jeg etterlyser er mer en debatt om man bruker ulike argument, kall det gjerne unnskyldninger for de valg man tar/ikke tar ift det å komme seg ut og trene for en helsemessig gevinst.