[sonim]

Det enkle i en ukomplisert verden er jo selvsagt såre simpelt:

"Bare si nei" eller "ikke bry deg om slike ting". Tross alt finnes det verre ting i verden enn en (u)kultur med kake, snop og godteri i tide og utide. Jeg tror dette er noe i den norske sjela, eller kulturen vår som sier at ei kake, snop tilsv ikke gjør noe.

Det er ikke det jeg nevner overfor som er kjernen i saken, men det har nok alle her skjønt.

Hos oss er det egentlig kun ei som er "problemet". Jeg tror ikke hun gjør så mye annet enn å bake kaker hjemme. Litt artig også, fordi når hun ikke baker hjemme, så lager hun gjerne et par kaker på jobbens kjøkken!!! Slå den, hehe. Like artig er det jo selvsagt at hun aldri spiser kakene selv. Seriøst, hun smaker ikke engang på kakene hun tar med på jobben ila uken. Er på tilbudshjørnet overfor alle kollegaer og setter gjerne igjen et kakestykke på kontoret med en koselig lapp på. I shit you not...

Idrettsmenneskene, de som trener mye og sikkert ikke hadde hatt vondt av å få noe mer fett på kroppen er jo spesielt utsatt og blir særskilt oppfordret til å forsyne seg "fordi dere kan jo kose dere litt" siden dere trener så mye...
Det takkes høflig alltid "nei", men når tilbudet med kaker gjerne er sånn ca hver eneste uke da fra samme person, så blir man nok litt oppgitt over å til stadighet takke høflig nei. Det er jo uansett bare snilt ment og vedkommende er verdens hyggeligste og joviale person som gjør en god jobb også. Hun ønsker bare være snill, hyggelig og glede andre. Men jeg lurer nesten på om dette er en psykisk greie som gjør at hun overfører et eller annet spiseproblem, problematisk forholdt il mat eller noe slikt over til andre. Har ikke peiling, men føler det er unormalt å bake så innmari mange kaker i tide og utide til alle andre kollegaer.

Kan jo nevne at vedkommende har utallige slankekurer bak seg og er det som karakteriseres som meget overvektig. Uten at det har noen betydning for saken tror jeg.

Ser jo at idrettslag rundt om i Norge også begynner sette spørsmålstegn ved om det er så innmari lurt å bare servere kaker, is, sjokolade og pølser i brød på idrettsarrangementer. Dette er jo gjerne dugnad som gir inntekter til foreninger, men der ser man jo nå en endring fordi usunn mat som ovenfor ikke bør være den type næring man tilbyr til idretten. Man serverer jo ikke alkohol på barne/ungdomsidrettsstevner fordi det ikke er så innmari godt signal å sende ut.

For ikke lenge siden var det jo også ei fra Lillehammer som har erfaring fra en annen kultur som stilte spørsmålstegn til dette med å alltid bake kake til foreldremøter etc. Nå var dette også kanskje en litt likestillingssak, men trenden var jo klar. Hva er dette kakefenomenet vi har i norge på alle arbeidsplasser?

Fremdeles like oppgitt og "sær" jeg skjønner jeg ;-)

Bør man si fra til vedkommende, eller bare la vær? Er jo redd for å såre også, dessuten er det jo som noen her inne sier: Kan du ikke bare si nei da?