[Photobscura]

Og jeg brukte åtte år på rundt tredve kilo, sånn er det gjerne for en syk kropp, som helst vil prioritere helbred fremfor fettforbrenning, som det nevnes over her. Jeg tror du gjør lurt i å snu fokuset over på helsefordelene fremfor vektnedgang. Jeg vet og skjønner at det ikke er lett, men om man tillater seg å kjenne på det som føles bedre med et rent kosthold, så kan det være motiverende i seg selv. Helsa mi har gjort helomvending takket være lavkarbo. At jeg nå er normalvektig er en kjempebonus, men at jeg er friskere enn jeg har vært på mange mange år er faktisk det som teller aller mest.
Vel spiser jeg litt sukkerfri sjokolade og lavkarbobakst nå og da, men det er langt i fra hverdags. Fokuset mitt ligger fremst på næringsvett - altså å bare spise når jeg trenger det, og minst mulig utenom. Jeg lar i hovedsak sultsignalene styre måltidene, og spiser kun til jeg er behagelig mett. Nok væske, søvn og litt frisk luft (alt ettersom du selv har overskudd til), samt å finne glede og overskudd i ting som ikke har med mat og kos forbundet med mat å gjøre - som en hobby, en god bok/film, positivt samvær med fine mennesker, kose en katt etc. Stress er din verste fiende når det kommer til vekt. Det skjer kjemiske prosesser i kroppen som vil sette bremsene kraftig på om du stresser mye.