[Caxa]

Tusen takk Lise

Har nok alltid hatt en vilje av gråstein, men det å virkelig bruke av mulighetene mine lærte jeg nok først etter ulykken.
Det er rart å se tilbake på og finne ut at noe så grusomt faktisk kan ha vært en lykke.

Det å ha vært på Beitostølen og virkelig levd noen uker sammen med mennesker som alltid var blide, alltid hadde en oppløftende kommentar, som virkelig gledet seg på mine vegne, mine fremganger og samtidig aldri kunne bli bedre eller endre sin egen situasjon gjør noe med synet på det å være utakknemlig over det man har.

Det gjorde mitt liv veldig rikt, på en måte som ikke kan beskrives. Ett annet perspektiv på hva som er viktig kom nok der.

Så mye av de forandringene avspeiles nok i hvordan jeg ser på ting, hvordan jeg føler at jeg må ta tak i ting jeg faktisk kan endre, og akseptere at noe ikke kan endres.

Det er vel også det som avspeiles i det jeg skriver her både på godt og vondt.