[Caxa]

Jeg skriver så mye om mine egne tanker om livet og valgene vi tar i alles dagbøker her inne, at jeg følte det på sin plass å la andre også sette sine ord på det....

Nå har jeg en tro på at man ikke kan helbrede bare overflaten, man må helbrede hele mennesket. Det hjelper ikke å gå ned i vekt om man ikke er fornøyd med det man får, eller fortsatt er overvektig i egne øyne. For meg er en overvektig person som virkelig trives med seg selv, en fantastisk aura, en tynnere person som er usikker og ser seg selv som mindreverdig, blir borte i mengden....

Jeg skriver så mye om valg, det å tørre ta sine egne valg og leve etter dem... Det høres så enkelt ut når man leser det, men tro meg jeg har brukt mange mange år, år med frustrasjon, sinne, oppgitthet, lyst til å gi opp, trist, såret alt dette har vært endel av mitt liv....

Jeg har brukt mat til å ta meg gjennom vanskelige dager, jeg har brukt mat til å slippe ta avgjørelser, jeg har til og med spist for å glemme...

Men det har ALDRI fungert, siden det aldri fungerte tok jeg valget om å prøve andre løninger, mange av dem har fungert. Noen endres på veien, men jeg har fortsatt ett mål og hver gang jeg putter noe i munnen tar jeg ett valg om enten å nærme meg eller fjerne meg fra målet....

Det er mitt valg og min konsekvens!!!!

Jeg har lært meg å si : i dag er jeg lei meg, i dag er jeg sliten, i dag har jeg vondt, i dag har jeg veeeeldig kort lunte, i dag er jeg så glad, i dag har jeg det så utrolig bra, jeg har beov av en klem, jeg har behov av å være alene, jeg behøver at du holder rundt meg....

Jeg har sluttet å tro at mennesker rundt meg er tankelesere, så jeg har valgt å si ifra, både om negative og positive ting....

Dette har ført til at jeg får det jeg behøver, fordi jeg tørr be om det...

Jeg har en fantastisk mann som virkelig er villig til å flytte fjell for meg, og han gjør det fordi jeg tørr tro at jeg fortjener det, jeg vil jo gjøre det samme for ham, han bare ber om det.

Ikke missfortså, vi gjør fortsatt ting som overrasker hverandre, men det å vite at han finns når behovet er der er utrolig....

Det samme føler jeg om mine venner, de finns der, de finns der uansett hvor dum jeg en dag er. Fordi jeg er den jeg er vet jeg de vil være der for meg.

Jeg nyter mitt liv, ett liv jeg har skapt til tross for slagene det har gitt meg.... Jeg syns jeg selv er verd å bli elsket, derfor elsker jeg også mer ubetinget....

Om noen sårer meg er det ikke mitt problem, faktisk er det den som sårer sitt problem for det er de som tilslutt mister meg, og jeg er egentlig for mye verd til å miste...

Så sånn har mitt liv blitt etter alle slag, alle kamper som er utkjempet, alle negative ting andre og jeg selv har utsatt meg for... Jeg er fordømt stolt av det jeg har klart så langt, valgene jeg har tatt og utrolig takknemlig for det jeg har opplevd av positive og negative ting, en ting kan man aldri ta fra meg.... Jeg har reist meg, jeg har overlevd og jeg har gjort det selv, ved hjelp av mine egne valg og en vilje av stål med en enorm tro på at jeg er verd det.


Håper dere tørr gi meg endel innspill her, jeg tror nemlig vi har gått av å se at alle vi mennesker har vårt å stri med, men en ting er sikkert, de negative tingene vi overlever blir vi sterke av, man må bare ta et valg!!!

Kanskje vi kan helbrede innsiden ikke bare utsiden