[Lillemy71]

Jeg synes det er modig av deg å ta skrittet til parterapi og håper det kan hjelpe dere begge til å komme over kneika. I mellomtiden tror jeg det er viktig at du snakker med han om hvordan du faktisk føler det og har det om dagen. Om du klarer det da, vet det kan være vanskelig spesielt når man føler seg såret og utrygg å ta slike ting opp på en rolig, fornuftig måte.

Jeg forstår at du føler som du gjør, men jeg vil si at din mann skal ha litt kred for faktisk å ha vært ærlig. Det betyr ikke at det er riktig, men derfor er det viktig at du snakker med han om hvordan du har det og ikke nødvendigvis venter til parterapien for da kan situasjonen bli langt alvorligere enn den faktisk er. Vi damer er flinke til å overanalysere alle situasjoner, gruble og finne/lage problemer der det faktisk ikke er noe. Jeg sier for all del ikke at det er slik i denne situasjonen, men å ikke få satt ord på det kan gjøre alt vondt verre enn utgangspunktet (selverfart!)

Håper du (dere) finner ut av det

P.S: Ereksjon kan mannfolk få av de minste ting og jeg har vært på dansegulvet med mannfolk jeg knapt kjenner/har møtt før som har gnukka "en hard en" på meg.