[cavatina]

Jeg tror man må slutte å tenke slanking. Slutte å tenke vektnedgang. Heller konsentrere seg mer om hva som gjør livet godt å leve, og trene på å se det positive. Jeg tror egentlig ikke maten er så forbaska viktig. Ikke misforstå, jeg mener selvfølgelig ikke at man skal hive innpå alt usunt. Men jeg tror maten har fått en for stor plass i alle slankekurer og prat om vekt.

Jeg tror det viktigste er å trene, og da lystbetont trening. Det skal være gøy å trene! Da får man dobbelt opp,- man trener både kropp og sinn.

Det var faktisk da jeg begynte å gi blaffen i hva jeg spiser, sluttet å tenke slanking og vekt, og begynte å trene og konsentrere meg om det positive ved livet, at kiloene startet å rase av meg. Etter at jeg begynte å trene har jeg fått en helt annen innstilling til meg selv, et helt annet selvbilde, jeg har funnet ut at jeg har mange ålreite sider jeg også, selv om jeg fremdeles har for mange kilo på kroppen. Jeg har blitt mer rakrygget og åpen, jeg ser ikke ned i gulvet lenger og ønsker meg ikke vekk slik jeg gjorde før, jeg ser folk i øynene og går med hodet høyt hevet.

Jeg har fått tro på meg selv, jeg vet at også jeg kan trene, det er ikke noen unnskyldning at jeg er så stor som jeg er. Når man har en stor størrelse er det viktig å finne en treningsmetode som belaster minst mulig, men samtidig er effektiv og morsom. Derfor trener jeg vannaerobic og svømming. Jeg trener sammen med mange andre som også er overvektige, og jeg kan si at vi har det kjempegøy på trening! Mange ganger ler vi oss omtrent fillete av tørrvittige kommentarer og ting som skjer. Det er forresten litt farlig å le for mye i et basseng, for en kan risikere at latteren blir mer boblende enn ønskelig...

Jeg tror altså tiden er moden for å tenke i nye baner når det gjelder overvekt, og angripe problemet fra en litt annen vinkel enn man har gjort hittil.