[lindaalv]

HEI
Nei, det er egentlig ikke så vanskelig å holde et løfte, men hva innebærer det egentlig - å holde et løfte overfor seg selv? Hva innebærer det for meg hvis jeg vet at jeg kan sette meg mål og nå dem? Hvor vil det ende da? Vil jeg bli en anerkjent kunstner? En redaktør i mitt eget bokforlag? En stor musiker? Hvem vil jeg bli om jeg lykkes? Vil jeg bli hovmodig? Vil jeg ta noen andres plass? Vil jeg bli rik og slem? (vi tror jo ofte at de fattige er gode og de rike slemme) - Bare en ting er sikkert: jeg ville ikke ha noen kontroll! Alt ville være mulig!
For en skremmende tanke...så enorm og ukontrollerbar! Det er så mye lettere å forholde seg til det som er redusert- det som går i bane, det som gjentar og gjentar seg: Det som skjedde når jeg var liten, skjedde igjen i ungdommen og fortsetter nå i voksenlivet. Konklusjon: Jeg lykkes ikke i å nå målene mine: Trist, men trygt og kjent. Lett å forholde seg til egentlig.

Jeg tror at man bryter løftet man har gitt seg selv, fordi man får noe ut av å bryte det. Altså det må gi deg noe å skuffe deg selv, for ellers ville du ikke gjort det! Kanskje det gir deg en trygghetsfølelse? Kanskje det er lettere å takle å mislykkes enn å takle å lykkes. Jeg tror vi saborterer vår egen lykke fordi det er trygt.
Det er egentlig ikke så vanskelig å lykkes, bare forferdelig skummelt...