[jankph]

Nå er jeg ikke endokrinolog, for det må man nesten være for virkelig å skjønne hva som foregår, jeg har bare lest en stabel bøker om emnet (og etterhvert som det forskes på dette så blir det stadig bedre bøker å få tak i), men jeg skal svare så godt jeg kan, selv det nok blir veldig overforenklet.

Hvis jeg har forstått det riktig så er man teknisk sett i ketose når kroppen (les: stoffskiftet) bruker fett i stedet for karbohydrater som energikilde. Når man reduserer karbohydratinntaket så tvinger man stoffskiftet til å bruke fett, omtrent som man skulle fått en bensinbil til å gå på diesel ved å fylle på litt og mer og mer diesel for hver fylling. Hvor lite eller mye man må redusere karbohydratinntaket er helt individuelt.

Det som også spiller en rolle her er insulin. Når man spiser karbohydrater øker blodsukkeret, og bukspyttkjertelen spyr ut insulin som sørger for å regulere det ned, samtidig som insulinet sørger at overskytende karbohydrater som ikke kan forbrennes der og da lagres i fettcellene. Blodet takler nemlig ikke mer enn en hvis mengde blodsukker.

Insulinet, hvis det er lavt nok, sørger også for at stoffskiftet bruker fettet i fettcellene som energikilde. Faktisk er det det som skjer hver natt når du sover og ikke spiser fra ettermiddag til morgen, da må kroppen hente energien sin fra fettcellene. Jo mindre insulin, jo mettere vil også føle deg, dvs. lavt insulin påvirker andre hormoner som gir beskjed til hjernen at man ikke trenger mat akkurat nå, men at man har masser av energi på (fett)lager.

Ingen mennesker og ingen stoffskifter er helt like. Vi er ikke serieproduserte maskiner, men har helt unike gener som påvirker oss stort sett noenlunde likt, men på noen områder likevel veldig ulikt. Hva som er grensen for ketose vil ikke være den samme for meg som for deg.

Det som er ganske sikkert er at lavkarbo under 20g karbohydrater/dag er garantert å sette stoffskiftet i fettmodus, sannsynligvis også 50-70g. Noen må i tillegg ha et kaloriunderskudd for å sparke dette i gang, andre kan fint spise hva og hvor mye de vil av fete matvarer.

En som spiser 100g karbohydrater om dagen kan være like mye i ketose som en som spiser 50 som en som spiser 0g, det kommer helt an på i hvilken balanse (eller rettere sagt ubalanse) stoffskiftet er i. Det er derfor noen er naturlig tynne uansett hva de spiser mens andre legger på seg bare de ser på et kakestykke.

Tilbake til spørsmålet ditt så er du teknisk sett i ketose når karboen i lavkarboen din er lav nok til at du forbrenner fett fremfor karbohydrater. Slik ser jeg det. Noen mener derimot at man først er i ketose først når man bruker egne fettceller, ikke tilført fett.

Lavkarbo sørger for at stoffskiftet og mange av hormonene i kroppen kommer i balanse og stoffskiftet går over i fettmodus. Er man overvektig vil man miste fett, er man ikke overvektig tar man kanskje av litt, men ikke mye. Er man undervektig legger man på seg.

Hvis det bare er noen kilo du vil ha bort så kan lavkarbo hjelpe deg til å få stoffskiftet i balanse og i fettmodus. Og så kan du kanskje førsøke noen fastedager 2 ganger i uka en periode for å forsøke å miste de siste kiloene.

Er man ganske normalvektig så er ikke streng lavkarbo en quick fix, slik jeg ser det. Her tror jeg bare at faste en dag eller to i uka hjelper til å virkelig tvinge stoffskiftet til å bruke eget fett som hjelper. Men her må man også huske på at hvor fettet legger seg og hvor det forsvinner igjen er helt individuelt. Det kan man ikke styre, så det er ikke sikkert du kommer til å bli tynnere der du helst vil bli tynnere.