Jeg blir vekselvis varm av adrenalinet som koker i meg, og kald av gåsehud av slike historier. Som pårørende må vi være årvåkne og søke informasjon. Også får vi håpe at noen andre passer på oss om vi kommer i samme situasjon en gang. For det er kanskje ikke så lett å se det på seg selv? Hvordan var det med din stefar, Nille? Så han at han forandret seg den gang, og merker han at noe har skjedd nå som han har sluttet?
Tenk hva kosthold kan utrette...
__________________
Jeg tiltrekker meg det jeg trenger for å være i balanse! bla-bla-bla
|