Du skriver så utrolig bra om de vedmodige følelsene som kommer når en sommer er over.... 
Det er vedmodig, trist og jeg har lyst til å holde fast på den bare litt til, men tiden går ubønnhørlig fremover, og mens luften blir klarere og klarere og solen mer og mer disig, så gir jeg sakte slipp mens jeg retter blikket mot mørke kosekvelder, kjølige stjerneklare netter, fargesprakende løv og fyr på peisen.
Det er en koselig tid det også.
__________________
Fremgang er umulig om du gjør ting slik du alltid har gjort ...
|