[musikeren]

Skreiv egentlig dette som et svar i tråden min under her, "Hva synes dere om dette?", men tenkte at den kanskje like gjerne kunne få stå som en egen tråd.

Jeg har nok dessverre lang erfaring i slanke meg. Har sikkert slanka bort 100 kilo i løpet av de siste 20 åra. Slanka meg for første gang som tjueåring, da gikk jeg ned fra 111 kg til 92. Sverga på at jeg aldri skulle gå opp igjen, men... :-) Det hele kulminerte for 9-10 år siden. Da hadde jeg slitt med ryggproblemer i flere år, noe som igjen førte til at jeg ikke fikk trent som jeg pleide, og endte opp med en bestenotering på 124 kg. Da var jeg feit! Begynte å sykle, det gikk bra for ryggens del. Gikk sakte og sikkert ned. Fikk et kraftig tilbakeslag i ryggen et par år etter, og blei operert i 1999. Siden har jeg trent jevnt og trutt, og de siste åra har vekta ligget stort sett mellom 100-105. Stort sett. For jeg er avhengig av trening. Får jeg ikke trent, for eksempel i travle perioder eller hvis jeg er sjuk, spretter vekta fort opp. Jeg har prøvd det meste, både Atkins og Fedon og mere til, men synes det er for kjipt å leve sånn. Er glad i både brød og poteter. Og sjokolade og is:-) Men i perioder lever jeg sunt. Har blant annet delvis gått over til rugbrød, og spiser mer av reine kjøttprodukter, og har ofte en bolle salat i kjølskapet som jeg har som tilbehør. Holder meg unna is og sjokolade i hverdagen.

Og i perioder spiser jeg som en idiot. Tyller i meg all mulig dritt. Spiser en tre-liter is på en kveld. Og en stor melkesjokolade. Og lager meg kosemat hver kveld. Trener for lite. Det er da jeg går opp.

Sånn er jeg. Det må jeg bare akseptere. Kommer aldri til å klare å gjennomføre en permanent livsstilforandring. Tru meg, jeg har prøvd! Det går ikke. Så hva gjør jeg med det? Vel. Det hjelper at jeg trener såpass mye som jeg gjør. Sykler og trener styrke. Hadde jeg ikke gjort det hadde sikkert vekta passert 150. Og mere til. Men noen ganger spretter den litt for mye opp likevel. Og løsninga for meg er å gjennomføre en eller annen idiotkur som får meg fort ned. Så holder jeg det nivået ei stund, kanskje et halvt år, til jeg spretter opp igjen. Og så ny idiot-kur. Resultatet er jo at jeg for det meste ligger på et nivå jeg kan innfinne meg med. Og det er nå tross alt bedre enn å bare la vekta fyke til værs. For det gjør den. For meg er det drastiske virkemidler som fungerer. Jeg har prøvd det meste, og opplevd at det ikke funker. Er det meg det er noe galt med? Selvfølgelig. Det må jeg innse. Og så må jeg ta konsekvensen av det, og finne ut hva som funker for meg. Og det er idiot-kurer a la den jeg presenterte under her.

Sånn er det.