[Miroslav]

Er vel kanskje på sin plass med ett svar fra meg også her

Din historie er langt i fra unik, det er mange her inne som har akkurat samme historie å fortelle, om strenge slankekurer og raske vekttap, men også like rask vektoppgang når kroppen eller hodet ikke lenger orker sultekuren. Du sier at dette er den eneste metoden som funkgerer for deg, du vet selvsagt best hva du selv an klare, men vil du virkelig si at metoden har fungert? Du sier jo selv at du har 20 år bak deg med jojoresultater...

Jeg kjenner meg igjen i mønsteret du beskriver, vekslinger mellom hard trenign og lite kalorier, og så perioder der man lar det flyte. Jeg har gjort det selv, og det har ikke bidratt til annet enn at jg har makset ut på 125 kilo, minst 40 kilo overvekt. Jeg har også lenge tenkt at Atkins og Lindberg og lavkarbo ikke vil fungere for meg, det er for mye man gir slipp på, og jeg har ikke hatt lyst på en livsstilendring. Tanken på å si farvel til godteri, is og brus for alltid, ikke bare noen måneder, var veldig lite fristende.

For meg ble vendepunktet å lese om Sten Sture Skaldemans teorier om fett og fettforbrenning. Hans beskrivelse av hva han spiste og hvor mye ga meg inspirasjon til å finne ett kosthold som fungerer for meg. Fremdeles er jeg langt i fra å spise optimalt, og jeg gjør "tabber" hele tiden, men den store forskjellen fra stuntdiettene er at jeg nå for første gang på 10 år vet at jeg har kontroll over min egen vekt. Jeg vet hva jeg må gjøre for å gå ned i vekt og for å ikke gå opp. Det går langsomt, og krever litt mer planlegging og fundering over hvert måltid, men jeg vet at jo lengre jeg holder på, jo mer naturlig vil maten jeg spiser bli for meg og min familie. For hvert tilbakeslag og hver fremgang lærer jeg litt mer om hva som skjer når jeg spiser forskjellige ting, og det jeg ikke kan gjette meg til selv, kan jeg lese alt jeg orker og mere til om på lavkarbo.no

I tidligere tider da jeg forsøkte meg med tradisjonell slanking (kaloritelling, ungå alt fett, osv osv) var jeg ofte veldig frustrert. Jo flinkere jeg var til å følge slike opplegg, som jeg oftest komponerte selv, jo mer skrek kroppen etter mat, sukker, hva som helst. Jeg forstod ikke hvorfor kroppen saboterte mine forsøk på å leve sunt. Nå har jeg omsider innsett at å nekte kroppen næring ikke er sunt i det hele tatt. Jeg har aldri spist fett så ubekymret som jeg gjør nå, men jeg går stadig ned i vekt, og føler meg rett og slett veldig bra. Vekta er jeg ikke så opptatt av lenger, jeg vet at til sommern vil jeg være mye slankere enn jeg har vært på mange mange år uansett, og om jeg ikke sklir inn i de aller minste badebuksene mine da, så gjør jeg det til neste år, eller året etter. Vissheten om at disse resultatene er oppnåelige, og under min kontroll er helt utrolig deilig etter å ha famlet i blinde etter en lettere kropp i åresvis.

Mitt tips og ønske til deg blir derfor, ikke stress med hvor for du skal ned i vekt! Legg opp ett opplegg du kan klare å følge ett år, ikke bare 28 dager. Det er ikke sikkert at karbokutt og fettrik kost er det som trengs for deg og din kropp, men jeg er hellig overbevist om at det finnes måter du kan gå ned i vekt på uten å måtte pine kroppen gjenom dager uten mat.

Til sist; Lykke til uansett hva du velger som metode.