[themonk]

Her var det mye feil ute og gikk gitt...

Det første er noe mange anti-Atkinsere trekker fram. Kalorier. Hver gang noen nevner "termodynamikkens 1. lov" i diettsammenheng så må jeg bare le høyt (egentlig vil jeg gråte men...). Termodynamikkens 1. lov gjelder for et lukket system. Dersom kaloriteorien skal gjelde så kan ikke kroppen veksle energi med omgivelsene, og det er mildt sagt riv ruskende opp-ned. I teorien kan all energien som vi spiser i løpet av en dag forsvinne i form av varme til omgivelsene. (Kan ikke noen være så snill å punktere kaloriballen en gang for alle?)

Så har vi det med at det er proteinene som fører til at man spiser mindre. Det er i alle fall bare sprøyt. Når man spiser mye karbohydrater vil de hormonelle svingningene som oppstår føre til en unormal sultfølelse. Det er dermed det reduserte inntaket av karbohydrater som fører til at vi spiser mindre. Hvis man øker proteininntaket på en vanlig diett så fører ikke det til noe annet enn at man spiser enda mer. (Det er jo bare å prøve selv. Tidligere spiste jeg 250 gram kjøttdeig i ett måltid til spaghettien. Nå spiser jeg 100 gram, uten å spise spaghetti til, og blir fortsatt like mett.) Etter mine erfaringer er fett gunstigere enn proteiner for å stille sulten. Eksemplene som står omtalt er lite overbevisende for min del i alle fall. En to uker lang case studie sier i for eksempel ingenting.

Når det er sagt så er det riktig at man ikke kan fråtse i så mye mat mat klarer å trykke i ansiktet.

En annen ting som oversees fullstendig er at folk er forskjellige. Vi kan gjøre en veldig enkel oppdeling der de som er "raske forbrennere" har godt av å spise mye fett, mens de som er "trege forbrennere" med fordel kan spise litt magrere. Man kan ikke si enkelt at "det er bedre å spise mye proteiner og lite fett" fordi saken er at man må spise det kroppen foretrekker i det lange løp. Hva som er optimalt varierer fra person til person.

Ingen bør uansett velge hva de spiser ut ifra noe de leser i en avisartikkel.