Sv: Om idiot-kurer, og hvorfor en tyr til sånne.
Hei, og takk for svar! Og jeg er jo så godt kjent med det dere skriver. Problemet mitt er at jeg har prøvd så mange ganger at jeg nå begynner å lure på om det rett og slett er på tide å erkjenne at jeg ikke får det til.
Lindberg funker best for meg. Lever i lange perioder, opptil et halvt år, etter hans prinsipper. Og det går helt fint. Føler meg både sprek og opplagt. Men så når jeg et visst punkt hvor det begynner å skli ut, og vekta øker.
Altså, hvor lenge skal jeg fortsette å kjempe? Eller skal jeg bare innse at det er sånn jeg er, og innrette meg etter det? Og det er vel tross alt bedre å ta en 27 dagers idiotkur hvert halvår enn å veie 150 kg? For der kunne jeg fort endt. Er 183 cm, forresten.
Jeg føler meg litt psyk noen ganger. Har et psykt forhold til mat.
Men... Jeg gir faktisk ikke opp. Har fremdeles en tanke og en drøm om å stabilisere vekta på ca 90 kg, og å kunne spise sånn nogenlunde sunt, med utskeiing i hæljene. Og da tenker jeg Fedon. Men foreløbig er det blitt tap, tap, tap.
|