Opprinnelig lagt inn av Aadi
Hei....
Jeg er på mange måter enig med deg...
Likevel.... Livet er mer komplekst enn som så. Ikke alle er sterke.
Jeg er sterk. Har alltid vært det, selvom jeg oxo har svake øyeblikk.
Du skal selvfølgelig skrive om at du er lykkelig. Det er flott, og jeg tror du har grepet noe av det essensielle med livet- Her og nå !
Likevel er dette et forum for alle. Folk kan være seg selv. Ofte handeler det om å bli sett !
Et behov vi alle har.
Skal ikke utrede så mye, men tror oxo min journal stort sett er med positive fortegn.
Man skal få lov til å være lykkelig - eller lei seg her inne.
Er du lykkelig - så del av din inspirasjon - i stedet for å bli irritert ! Jeg ELSKER positivitet !
Har du gitt noen en klem i dag ?
Du får en av meg :-))
Ja jeg har gitt mange en klem i dag, igår og jevnt over hver eneste dag....
Akkurat nå føler jeg vel ikke helt at det er et forum for alle, fordi når ting er for alle bør og skal det også være rom for at man må kunne si det man mener, og man bør ha forståelse for at mange ikke ser på tingene på samme måte....
Jeg syns det er greit at mange IKKE er enige med meg, da ville verden blitt et kjedelig sted å leve i tror jeg, men jeg syns det er leit når jeg merker at endel mennesker tar det jeg skriver i min egen dagbok som et personangrep, hadde det vært det jeg ville med dette, hadde jeg skrevet det i en annens dagbok, den det da måtte gjelde....
Det er ikke et personangrep, har aldri vært meningen at det skulle være det, bare endel tanker jeg har rundt dette at alt skal bli så mye bedre bare man blir tynn..... At man setter livet på vent til man blir tynn, at man slår på seg selv fordi man ikke er perfekt, og fordi jeg selv har vært akkurat der.....
Jeg har vært tynn, super tynn, jeg trente 2 økter minst hver dag for å holde meg tynn, og innimellom de tynne årene, når jeg ikke orket holde meg tynn for at min verden skulle være perfekt, har jeg veid nesten 150 kilo ...... Jeg var like ulykkelig som tynn, som når jeg var tykk, for jeg likte ikke meg selv noe bedre når jeg stakk fingeren i halsen, enn jeg gjorde når jeg spiste opp ALT som var i kjøleskapet......
Ett menneske fortalte meg om mine bevisste og ubevisste valg, og jeg virkelig satte meg ned for å se på meg selv, og hvordan jeg gjorde ting, hvorfor jeg gjorde ting.... Når bilulykken var i 2001 veide jeg, som er nesten 175 høy, 73 kilo.... PERFEKT vil mange si, for meg var det ALT for mye.... Når jeg i tillegg la på meg 25 kilo i løpet av tiden i rullestol, hatet jeg meg selv, og la skylden på hele verden for mine problemer....
Da spurte en dag min eldste datter meg om Hvorfor? Hun kunne ikke forstå hvorfor jeg, som hadde så mye positivt å gi henne og søskenene, hvorfor jeg som har så mange utrolige gode venner, hvorfor skulle jeg HATE meg selv på grunn av vekten? Vekten var jo noe jeg dessverre selv hadde valgt å beskytte meg med, og den dagen jeg var klar til å velge den bort ville den bli borte.....
Jeg gikk med i Vektklubben, og la faktisk på meg etter en kort stund.... Så kom jeg over boken til Skaldeman, var hos Karin på Næreingsvett og fikk vite hva JEG hadde valgt å utsette kroppen min for.... Karin gav meg et valg, enten sånn eller sånn, ikke noe enkelt valg, siden jeg gjerne vil trøstespise, jeg vil gjerne ha den rusen sukker kan gi meg, den trøttheten jeg får av insulin som springer opp og ned.... Men hver dag velger jeg ting jeg ikke liker, hver dag må jeg ta valg som koster meg endel, fordi det er til det beste for de jeg bryr meg om, de som jeg ikke har lov til å la i stikken.....
Hvorfor skal jeg da ikke ta de riktige valgene for meg selv? Selv om jeg ikke liker at de må tas, selv om jeg i egne øyne definitivt ikke er perfekt, med et skjevt ansikt påført av andre, med arr på hele kroppen påført av andre, og må ennå ned nesten 20 kilo før jeg syns kroppen begynner å se bra ut, hvem skal ta vare på meg om jeg ikke gjør det selv?
Så enn en gang unnskyld til dere som føler dere slått på, tråkket på eller lignende, jeg har stor respekt for det dere gjennomgår, jeg syns dere er kjempetøffe som går denne veien, og innleggene er ment og var ment som en tankevekker på at man kan ikke være lykkelig i morgen, det er ikke sikkert i morgen kommer.....
Derimot kan man velge seg selv, akseptere at ting er som de er AKKURAT nå, men gjøre det beste ut av det som det er AKKURAT nå....
Sett ikke livet på vent, det kommer kanskje ALDRI....