[Nille]

Opprinnelig lagt inn av millah

Må bare kommentere... Jo, det bør være rom for "uff, nå i helgen gidder jeg ikke" og "det kan da ikke være meningen at jeg aldri skal kunne...". Hvorfor ikke? Jeg kjøper helt at det beste er å gjøre en livsstilsendring, men for at en slik livsstilsendring skal være overlevelig, må det jo være rom for å leve!

Nå er dette engentlig helt utenom det denne tråden handler om, nemlig idoitkurer og opplegg til jojo-slanking, men jeg skal driste meg til å svare allikevel.

Ja, klart det skal være rom for å leve. Men hvis man må holde seg unna disse tingene for å ta av, så må man også ta et valg, om man vil ta av eller om man vil "leve". Man må stille seg spørsmålet, - hva er det som er viktigst for meg akkurat NÅ. Skokoladen og vinen - eller det å ta av fortere ? På vedlikeholdsnivå er ikke dette noen problemstilling, da har man funnet SIN måte og skal ikke gå ned i vekt lenger...

Det denne tråden handlet om opprinnelig var at noen er villig til å kjøre kroppen sin til det ytterste uten mat noen dager og ellers mat med lite næring. Drit i om muskelmasse forsvinner, det viktigste er å ta av ! For disse er det ikke snakk om at de "vil leve" utenom. De er villig til å ofre muskelmasse og forbrenning på vekttapets alter, for å si det sånn !

Om man vil ha det som Ole Brumm, litt sånn "jatakk begge deler", så er det helt OK, men da må man også akseptere følgene, dvs. vekttap i et langsommere tempo, platåer med ukesvis med stillstand, - og kanskje vektopgang. Man må også akseptere at kroppen reagerer på sin måte, med "vondter" og følese av uggehet ! Så lenge man aksepterer dette, UTEN å få hysterisk anfall fordi vekta kanskje går opp en kilo eller to av og til, ja da må man jo få lov til å gjøre det på sin måte. Det er ikke andre som setter målet eller tidsfristen, det kan en bare gjøre selv.

Går man tilbake til å spise slik man gjorde før vil man legge på seg alt man har tatt av + litt til.