[Anne]

Konstruktivt innlegg, Fedonisten.

Jeg har tenkt de samme tankene for egen del maaaange ganger, men har dessverre ikke kommet til noe endelig svar. Selv om jeg i perioder har tenkt...Åh, nå har jeg det fint, nå har jeg funnet løsningen, for plutselig å være slått til bakken igjen.

Og jeg er en av de som plutselig en dag for kjempevondt av å bære en bærepose med mat fra butikken til bilen. Da bruker jeg trillevogn til en pose Og neste dag eller noen dager senere klarer jeg "alt". Dette er for meg helt uavhengig av om jeg har gode eller dårlige "mentale" perioder. Været derimot spiller inn. Og trolig kostholdet, men jeg finner ikke den rette balansen. Noen ganger tåler jeg belastninger, andre ganger blir de samme belastningene hindere....og DA blir jeg "smådeppa".

Selvfølgelig blir jeg verre i perioder hvor jeg sliter med "tankene" også, men det er igrunnen forståelig og akseptabelt. Kanskje er det ikke dagens mentale form som er avgjørende, men mitt generelle ståsted med psykisk helse. Hvordan har jeg det egentlig? Har jeg mye å dra på som jeg ikke vet om, som blir "pirret" i perioder og som klyper meg i vondtene mine? Se det vet jeg heller ikke enda, men jeg jobber med det.

Har en hemmelig drøm om at jeg skal finne ut av alt.....