"Ta deg en fest" sier nå jeg!! Og mener det så inderlig også Noen ganger lurer jeg på; Skal man avstå fra alle sosiale og ville sprell fordi man ønsker å gå ned i vekt? Er det riktig å sette livet 'på hold' i xx antall uker til man har gått ned xx antall kilo? Mange steder leser jeg også uttalelser som "Hvis du bare spiser en liten mengde xxx er alt ødelagt og du må begynne på nytt." Hva slags katastrofe-tenking er det da??? Jeg skjønner hva som kanskje er MENT med utsagnet - men kjenner jo selv hva slags tanker og følelser som trigges i meg når jeg leser sånne ting. "ALT ER ØDELAGT" klinger liksom ikke så godt i ørene Jeg tenker som følger (for de som vil vite det.... ....de andre kan lukke tråden); Etter 10 uker på Ketolyse skal du til Skottland på heisatur. En tur du sikkert har gledet deg til en stund - og som jeg syns du skal unne deg. På den måten du ønsker at turen skal være. Det som er VIKTIG er jo at turen avsluttes en gang....... og da er det tilbake til gode vaner, sant? Det er jo de som ikke avslutter denne heisaturen (eller hva 'utskeielsen' består i) som har et problem. For beklageligvis finnes det mange både 30-, 40- og 50-åringer som for eksempel tror de er russ fortsatt...... Og mange tror også at jula varer fra oktober til august. Når du reiser på tur har du muligheten til å gjøre mange VALG. De valgene anbefaler jeg at du gjør FØR du reiser - for du trenger å legge en PLAN. Og den planen følger du. Dette - som så mye annet - mener jeg veldig mye om, men det greier seg kanskje nå? Er tross alt snart midnatt Men JEG hadde i hvert fall valgt å slå hæla i taket for JEG syns det er kjedelig med hæla-i-taket-tur hvis jeg skal trippe rundt på stillett-hæler..... ikke helt det samme nei.... *mimrer tilbake til tiden med ekstremt mye hæla i taket*