[Nille]

Opprinnelig lagt inn av bikini

Hva skjedde? Nei, bare tanken på flere uker uten eneste kopp kaffe latte eller rødvin, gjorde at jeg la om til ketolysekuren (eller det jeg tor den er etter å ha lest på sidene her...),fordi jeg så for meg at faren for å sprekke ville bli mye mindre. Mulig jeg ikke har vært helt ketolyse heller, men lavkarbo delukse, ihvert fall.

Å legge om til en annen kur fordi det du liker er "tillatt" er forsåvidt greitt, og Ketolyse kuren ER lettere å følge enn Atkins fordi den er mer tilrettelagt norske forhold. Men Atkins sier ikke at kaffe og rødvin er forbudt ! Han anbefaler ikke kaffe og rødvin i induksjonsfasen på grunn av innvirkningen koffein og alkohol KAN ha på vekttapet. Hver og en må prøve seg frem og tåler en det kan en godt drikke koffeinholdige og/eller alkolhol holdige drikkevarer uten at det ødelegger noe - også på Atkins. Koffein KAN skape ubalanse i blodsukkeret og føre til søtsug. Alkohol fører til at kroppen forbrenner alkoholen (som er lettest tilgjengelig) før den brenner fett (som den må jobbe for) og derfor KAN man havne ut av ketose et par dager. Denne virkningen på kroppen din er den samme uansett kur. Men viktigheten av virkningen blir tillagt mer/mindre betydning alt ettersom hvilken diett man følger.

Presiserer at Atkins også er mer enn Induksjonen - Induksjonen varer i 14 dager og er en renseperiode. Da er det lite rom for utskeielser om man vil lykkes. Og klarer en ikke se første 14 dagene, - ja da bør man finne en annen måte å gå ned i vekt på.

Opprinnelig lagt inn av Bikini

Men....jeg må jo innrømme at det er en stor sorg å leve slik...selv om jeg ikke er noen stor kakespisier føler jeg meg temmelig alene og sær når jeg ikke spiser når noen har gjort seg bryet å bake 7 ulike kaker! Er det ikke flere som føler det slik?!

Hvorfor i allverden skal du spise kaker for å glede andre ? Det er da ikke bare deg de 7 kakene ble bakt for vel ? Skjønner ikke helt det jeg. Men du er ikke alene om å føle det slik. Uansett er det noe vi bør komme oss bort fra - denne skyldfølelsen. Skal jeg spise noe skal det glede MEG ! Et kakestykke gjør ikke annet enn å sette deg tilbake i vekttap en ukes tid eller evt følge til litt mageunehag, og det er ingen som står over deg og nekter deg å spise. Fordi det som regel ikke er verdt det. Litt av vitsen med bl.a. Atkins første fase er å rense kroppen og venne seg av med sukker/søtt. Men det er bare du som bestemmer. Spør du om råd her og du er i de første fasene av en diett, sannsynligvis bli frarådet å spise det kakestykket. Dessverre er det slik for mange at de ikke stopper ved det ene kakestykket, men må smake et stykke av hvert, pluss, pluss, pluss. Det setter m.a.o. et etegilde som for mange kan vare i uker eller måneder. Derfor anbefales det ikke før du har såpass kontroll at du vet at dette ikke vil skje deg. Men har du så lyst på det stykket og du vet at du tar konsekevensene som følger, så SPIS !

Opprinnelig lagt inn av Bikini

Derfor lurer jeg - og spørsmålet går først og fremst til dere som har holdt dette kostholdet til en livvstil og klarer å leve med det år etter år...hvordan føles det? Går denne følelsen av å være "isolert" over, eller er det bare noe jeg må lære å leve med? Vet rett og slett ikke om jeg vil klare å ALDRI ta en kakebit, aldri ta en bit foccaccia igjen....

Det ingen som har sagt at du aldri skal spise slikt igjen. Men går du tilbake til å spise slik du gjorde før (det som gjorde at du la på deg i første omgang) vil du garantert legge på deg alt du har tatt av og mere til. Når du har nådd ditt vektmål kan du godt spise hva du vil - men det er altså tvilsomt at du holder vekta om du gjør det. Det jeg kanskje tror du ikke har fått med deg når du har lest Atkins er at litt av cluet med Atkins fase 2, 3 og 4 (vedvarende, Pre vedlikehold og vedlikehold) er at du lærer deg hva du kan tillate deg, hva akkurat DU tåler og hvor mye. I denne prosessen finner du også ut hvor mye god mat du KAN spise og fokuserer på det isteden. Det finnes alternativer/erstatninger for alt. Bare se på hvor mange gode matretter og kake/dessert oppskrifter her inne ! Det er jo ikke bare snakk om slanking, men en omlegging av kostholdet. En varig og sunn omlegging. Og du lærer hele tiden. Det er ikke mye av det jeg pleide å spise før jeg savner nå. Og det jeg savner spiser jeg litt av - av og til. Problemet er at det er hodet mitt som sier jeg vil ha det, mens kroppen protesterer heftig. Bl.a. spiser jeg et skikkelig italiensk pastamåltid (hvitløksbrød til forrett, pasta hovedrett og italiensk iskrem til dessert) en gang i året - en dag i ferien. Da planlegger vi aldri aktivteter dagen etterpå. For da er jeg tung, trøtt og uvell (ofte kvalm og uggen), vondt i magen etc. dagen(e) etter. Kroppen for karbesjokk og liker seg ikke. Hvert år sier jeg etterpå at det er ikke verdt det, og det er det ikke heller, - men HODET mitt bestemmer alltid annerledes !

Opprinnelig lagt inn av Bikini

Og så et spørsmål til sist: i Atkins boka jeg har (trolig denne meget forkortede utgaven fra Midelfart dere synes er for dårlig...) mener jeg at det står det at det gårt an ,i sjeldne tilfeller, å ha en "høykarbo-økt" over en kortere periode, for å gå over på induksjon etterpå. Uten at det vil ha noe store skader (jeg er jo livredd for å gå opp tre kilo hvis jeg skeier skikkelig ut en gang...hvor lett strømmer kiloene på igjen, liksom?)? Går det virkelig an?

I min originale Atkins bok - siste utgave - advares det mot akkurat det du beskriver. Om du gjør det en gang eller to i året er det ikke farlig, men gjør du det til en vane og "misbruker" induksjonen slik oftere vil induksjonen miste sin effekt. For hver gang du gjennonfører en induksjoner vil du ta mindre og mindre av. Induksjon skal IKKE brukes om og om igjen som "reperasjon" for en sprekk. Det kan meget godt hende at du går opp tre kilo om du skeier ut engang, men det meste er som regel kun vann. Du legger ikke på deg tre kilo fett etter en utskeiing/et måltid. Det er ikke fysisk mulig. Det som er vanskeligst er at du kommer inn i en vond sirkel og legger deg til dårlige vaner. Og hver gang du skeier ut skal det mindre til før du gjør det. Det er mange her inne som kan bevitne det.

Mens du er i slankeperioden er det rom for å ta kalkulerte risker eller planlagte "sprekker" hvor du har bestemt deg for å spise det måltidet/de kakene, drikke den vinen etc. Og det er helt OK. Så lenge du er forsiktig før og etter og ikke gjør det hver uke eller for ofte. Så lenge du er forberedt på hva som skjer med kroppen din og hva du kan forvente (ikke forvente) av vekttap etc. Men om du stresser etterpå fordi vekta står stille en uke eller to fordi du spiste det måltidet, da bør du spørre deg selv om det er verdt det. (Det verste jeg vet er når folk skeier ut stadig vekk og hele tiden sutrer over at vekta står stille... *duhh*).

Det er snakk om valg - enten å spise det du vil/liker og forbli den vekten du er. Eller legge om kostholdet, forsake noe - akseptere at du ikke KAN spise alt du har lyst på - og bli slankere. Det er bare du som kan velge, ingen andre kan gjøre valgene for deg - det er du som bestemmer.

Ikke ta sorgene på forskudd, - det tar tid å venne seg til et nytt kosthold. Når du først kommer inni det og har nådd ditt mål vil du bli overrasket over hfor mye du KAN spise ! Og hvor mye GOD mat du har lært å lage ! Du risikerer å bli rene gourmeten !