[Merete A]

Jeg må nesten le, jeg :-) For meg er en sjokoladebit ingen belønning, lenger, snarere en STRAFF. Mitt poeng er at når jeg kutter helt ut all slik mat, savner jeg det overhodet ikke, heller. Jeg synes ikke egnentlig jeg er "flink" lenger, heller ... Denne måten å spise på fører til at alt går som en lek. Det koster meg INGENTING å avstå fra karbomat. Hadde det ikke vært deilig å slippe i det hele tatt å ha lyst på slik mat vi ikke skal ha, da?

Jeg leser av og til at folk skal ta seg "slankefri" i ulike sammenhenger. Jeg skal være forsiktig med å ta munnen for full (sic!) i og med at jeg er såpass fersk i gamet ennå, men slik jeg lever nå, har jeg "slankefri" hver eneste dag :-))) Jeg tenker jo overhodet ikke på mat lenger! Jeg spiser mine tre til fire måltider hver dag fordi jeg er sulten. Jeg fyser ikke på noe som helst. Og koser meg med mine fete, proteinrike måltider med litt grønt attåt.

Og jeg forstår altså ikke at folk vil seg selv så vondt at de frivillig opprettholder karbosuget ... ???