Men ofte er de også så familiære også da...:
"hallå... det er Frida.. kan jeg få snakke med Stein?"
Og jeg tror jo det er en av hans bekjente og er høflig jeg...
Fikk en periode noe sinnsvakt med slike familiære telefoner. Så når det ringte for ørtende gang og en dame sa "hei, det er Sissel, kan jeg få snakke med Stein?", så eksploderte jeg å ga henne huden full. Kjeftet og sa at vi absolutt IKKE skulle ha noe nei, og vi hadde i tillegg reservert oss mot telefonsalg!!!
Stakkars damen ble helt paff. Men ikke paffere enn meg når hun kunne fortelle at det var en gammel speiderkompis av mannen min og skulle invitere han på reunion....
Jeg har aldri unnskyldt meg, bukket og skrapet så ille noen gang, og følte jeg hadde ikke bare salat til knærne, men helt opp til halsen.
__________________
|