[Goggen]

Hmmm, dette er et vanskelig tema. det er klart at vi alle har forskjellige gener. Bygd opp i generasjoner, og krysset/blandet i generasjoner. det finnes folk som ikke har kreft i familien. Det finnes familier der hovedandelen er feite, som lever i åtti-nitti år. Og det finnes familier der knapt noen runder femti uansett hva de gjør.

Mange av oss fikk søtsaker som belønnig da vi var små. Brus, is sjokolade er velkjente belønningsmåter. Koteletter faller utenom. Og jeg fikk aldri bacon hvis jeg var "flink", men søtsaker. Og jeg kan sitte her og gremmes over at kompiser som spiste mye mer enn meg veide en tredjedel etterhvert, men det blir litt teit. Deres kropp, avlet i generasjoner hadde kanskje naturgitte forutsetninger for å tåle kostholdet. Og mine gener satt fast i steinalderen. Min far er tjukk/har lett for å legge på seg. Min oldefar det samme, og hans far før det. Men ingen viste den statistikken til min mor, og forsket på hva jeg ikke tålte. Jeg fikk selvsagt det man den gang ble anbefalt å gi barn. Og det er alt for mange kilo siden

Men dessverre har jeg et lagringsgen for fett, fra gammelt av sikkert gunstig, fordi kroppen min kunne lagre/ta vare på energi og bruke i tider med lite mat. Sannsynligvis ville jeg levd lenger enn enn mange for ti tusen år siden. Men det hjelper meg ikke i dag. Mitt fettlagringsgen er for sterkt. Alt for lite endret de siste 1000 årene. Og jeg eser ut. Til det abnormale. Evolusjonsmessig helt forståelig, men i dagen samfunn helt ubegipelig. Jeg ble feitere og feitere, men kompisene slet for å gå opp. I dag har de fleste av dem stillesitende arbeid og har en sedat fritid som gjør at "alderstillegget" kommer.

For min egen del har jeg mange ganger forsøkt lightvarianten med mindre fett/mer karbo, men det ble bare verre og verre.

Ikke har jeg vært noen kakespiser, og ingen slikkerimons. Men det spiller ingen rolle egentlig. Kroppen min er laget for å lagre fett(og det er den god til) og det må veldige omstillinger til for å lykkes, tror man.

Men likevel kan jeg ikke skylde på genene mine, jeg har jo daglig et valg om hva jeg putter i munnen. Vanskelig ja, men avgjøreslen om å spise er min.

Og nå har jeg betstemt meg for å la "skuta" gå til nye strender