Skiller meg kanskje ut her jeg da...
For jeg har alltid tenkt pent om meg selv, alltid fått mye positiv feedback fra omgivelsene, inkludert mine foreldre. Jeg har alltid vært flink, og jeg har alltid fått høre det. Så jeg kan godt ta i mot skryt og jeg kan godt skryte av meg selv.
Men jeg tror noe av problemet ligger her også jeg... For jeg har altså en bra selvtillit. Jeg har fått lære at jeg mestrer ting. Men hva med MEG? Hva med selvbildet mitt? Alle trenger bekreftelser på hva de ER, ikke bare for hva de GJØR.
Karin Hvoslef som har skrevet "Jentemat", sier at "om man står med stor selvtillit og lite selvbilde i hver sin hånd, så har man mye å stri med". Jeg kan underskrive på at følelser ikke blir noe enklere av å være "flink" nei!
Bare et lite innspill fra mitt ståsted! Bra tråd!
__________________
Jeg tiltrekker meg det jeg trenger for å være i balanse! bla-bla-bla
|