Jeg kaller det djevelen jeg. Den djevelen som sitter på skulderen min med lang hale og horn i pannen og hvisker meg dårlige råd i øret. Eller negative ting. Egentlig er han vel en blanding av nisse, apekatt og djevel. Men han sitter der i alle fall. Av og til. Før satt han der hele tiden. MEn etter at jeg har knyttet knyttneven og gitt han en rett i fleisen så han fløy femti meter gjennom luften og landet med et klask i asfalten noen ganger har han blitt litt spakere med tiden.
For det er nettopp det jeg gjør når jeg føler at han blir for påtrengende. Visualiser hans stygge ytre (og indre) og bokser han bort. Hører tilogmed når det smeller i asfalten..haha!!
Djevelen på skulderen kommer der av og til ennå. Men ikke så ofte. Han har sikkert funnet ut at det er andre han kan pine og plage mer enn meg.
__________________
|