[Fjonken]

Opprinnelig lagt inn av Melania

Jeg ble sittende i natt og lese en masse om dette og må innrømme at jeg får litt bange anelser...

Men når det gjelder deg Fjonken ville jeg ikke gjort det denne høsten hvis du kommer inn på skole. Jeg syns du skal gjennomføre det for du har mange flere plager enn meg..., men kanskje lurt å lka det ligge litt så du ikke får alt på engang?

For min del ville det vært krise og helt uaktuelt å være borte fra jobben i 6 uker. Men jeg har en kontorjobb, og hvis jeg legger det til en periode uten mye kundemøter og slikt burde det gå greit. Kanskje før jul.... Men altså blir jeg litt betenkt når jeg leser...60-80 sting (og jeg er jo verdens største pyse) og stort langt arr... Men på en annen side i dag på trening opplevde jeg jo hvor forbaska irriterende det er at hele mageskinnet plupper ned og henger som en sekk når jeg tar "planken" eller står på alle fire.

Tror i grunnen vi har omtrent samme mengden plager jeg Melania. Den største plagen er vel psykisk, at ting tyter ut og er i veien selv om man nærmer seg målvekta. Alt som henger og slenger og forhindrer en i å gå i bikini og bukser med lavt liv. Selv om jeg føler meg temmelig slank nå, så er jo ikke magen optimal og det gjør ting med psyken. Altså at man fremdeles får dager da man føler seg feit... For så lenge klærne er på er alt nesten helt ok, men idet de faller så ser man jo tingenes tilstand og det påvirker jo ens selvbilde og ens seksualitet. Viktige aspekter spør du meg.

Det med å være pingle.. Jeg er pingle, men søren døtte klype meg.. Har jeg overlevd 3 vanskelige fødsler, så skal jeg fanden ta meg også greie en bukplastikk. Det blir sikkert smerter i ettertid og det blir sikkert også en hel container full av nærvøsitet i forkant.. men jeg tenker sånn at dersom jeg ikke gjør dette som jeg føler er så avgjørende for min velvære, så vil jeg komme til å angre i ettertid. Jeg er 40 år.. og jeg vil se bra ut og føle meg vel resten av den oppegående tiden jeg har igjen. Har aldri vært slank, men nå har jeg altså muligheten til å bli det.. over hele meg. Få bort denne magen som har skapt så mange problemer gjennom hele livet. Få følelsen av å være helt normal. Det er mine goal.. og de akter jeg å nå samma søren hvor risikabelt det er eller hvor vondt det blir. Jeg er såå nære min store drøm at jeg kan bare rett og slett ikke snu på dørterskelen. For første gang skal jeg gjøre noe som er viktig for meg. Bare for meg.