Som vanlig gjelder det å ha (minst) to tanker i hodet samtidig.

Man kan være overvektig uten å ha en spiseforstyrrelse, og man kan ha en spiseforstyrrelse uten å være overvektig (eller undervektig).

Overvekt handler om å spise for MYE av FEIL mat for SIN kropp. Det er liten tvil i mitt hode om at en del av dette er foreldrenes feil. Så kan man diskutere hvorfor det er foreldrenes feil. For lite, eller feil informasjon fra de som burde informert dem? Sannsynligvis.

Spiseforstyrrelse handler ofte om å spise av feil GRUNNER. Ikke fordi man er sulten eller trenger næring, men kanskje fordi man har det vanskelig. Er det foreldrenes skyld? Igjen er det liten tvil i mitt hode at en del av dette er foreldrenes feil. Kanskje er foreldrene "emosjonelt utilgjengelig" for barna, kanskje bruker de (feil) mat som belønning, bruker (feil) mat synonymt med kos, og så videre. Mest sannsynlig gjøre foreldrene dette fordi de selv har et lite hensiktsmessig forhold til mat.

Konklusjonen min da? Jo, foreldre har i veldig stor grad "skyld" for overvektige barn, og foreldre har i veldig stor grad "skyld" for spiseforstyrrelser hos barn. Men ikke av "ond vilje". Rett og slett fordi de ikke har den kunnskap og de ferdighetene som trengs for å gi barna gode vaner.

Og DET mine venner, er "samfunnets" ansvar... Eller hva?