[MHM]

Et interessant klipp:

Premenstruell dysforisk lidelse er en syklisk lidelse som opptrer i takt med menstruasjonssyklusen. En rekke symptomer har blitt forbundet med denne lidelsen, så som nedsatt stemningsleie, anspenthet, emosjonell ustabilitet, irritabilitet, nedsatt interesse for aktiviteter man vanligvis liker, energitap, konsentrasjonsvansker, overspising, hypersomni eller insomni, opplevelse av å miste kontrollen, fysiske symptomer som ømhet i brystene og hodepine, samt ledd- og muskelsmerter. Symptomene opptrer som regel i løpet av siste uke før menstruasjonen inntreffer, og opphører noen dager etter at den er ferdig. Diagnosen forutsetter at symptomene medfører betydelig nedsettelse av yrkesmessig eller sosial fungering (American Psychiatric Association, 1994). Ikke alle er enige i diagnosens berettigelse (Schwartz, Weiss, & Lennon, 2000), og den står oppført i DSM-IV (American Psychiatric Association, 1994) som tentativ.

Tradisjonelt har lidelsen vært behandlet med psykofarmaka, spesielt selektive serotonin-reopptaks-hemmere, vitamin- og næringstilskudd eller hormoner. I en studie der lysbehandling ble ut-prøvd fant man at lyseksponering om kvelden, uken før menstruasjon, førte til betydelig reduksjon i de depressive symptomer ved premenstruell dysforisk lidelse (Parry et al., 1989). I en senere studie fant man imidlertid at lyseksponering om kvelden eller morgenen (2500 lux i to timer) ikke hadde bedre effekt ved premenstruell dysforisk lidelse enn placebo (Parry et al., 1993). En nyere studie viste derimot at 10 000 lux administrert i 30 minutter om kvelden i de siste to uker før menstruasjonen i større grad enn placebo reduserte symptomene ved premenstruell dysforisk lidelse (Lam et al., 1999).

Lysterapi ved premenstruell dysforisk lidelse er antatt å virke ved å faseforsinke den biologiske klokken knyttet til melatonin og andre hormonelle systemer, som man antar er fremskyndet ved lidelsen. Lyseksponering om kvelden er derfor foretrukket (Parry et al., 1994). Man antar også at serotonin er implisert (Menkes, Coates & Fawcett, 1994) og at lysbehandling virker gjennom serotonerge mekanismer (Lam et al., 1999). Lysterapi ser altså ut til å være en lovende terapeutisk tilnærming, men vi trenger mer dokumentasjon før behandlingsformen kan anbefales.



Klippet fra: http://www.psykol.no/tnpf/TNPF_07_02...behandling.htm