Dette gjelder for sA vidt ikke dere i bladet sA mye som det
gjelder "kostholdseksperter" som for eksempel Kiri laquessonl Jeg
ble skikkelig irritert da jeg leste artikkelen "Syke av sunnhet, i Det
Nye nr. 10. Jeg er en "atkins-er", og kall mej gjerne en ortoretiker
ogsA! Men kom ikke A piistA at en som totgeiA=iXins *by the book,
slutter A spise karbohydrater! Jeg siterei fra artikketen: <Atkins_
dietten er den strengeste. I en periode spiser man bare proteiner og
fett". Dette er feil! Hvor har dere det fra? Det er kun de farste 14
dagene, introduksjonsfasen, som er .streng,. Selv om man i denne
perroden skal spise mye fett og proteiner, skal man ogsA ha i seg
minimum 20 gram og maks 40 gram karbohydrater ilapet av en dag.
Man skal ogsA spise cirka 5 dl salaVsalatgronnsaker, og cirka 2,5 dl
andre gronnsaker hver dag. I tillegg spiser vi egg, ost, kylling, biff,
koteletter, kjottdeig, reker, torsk, Ilste, ramme, olirienolje og rapsolje
(selvfolgelig kaldpressede og sunne oljerl). Vi spiser notter og frs, og
koser oss glugg i hjell Etter de tarste 14 d'ugen" har kroppen omstilt
s-eg til A forbrenne fett (lagret kroppsfett) i iteCet for karbohydrater.
Kroppen er da i "ketose". NA kan man sakte, men sikkert begynne
Ainntare flere karbohydrater igjen. En m6ned etter introduksionsfa_
sen er man oppe i 40_60 gram karbohydrater pr. dag. Det er stor
forskjell p6 hvor mange gram karbohydrater hvert enkert menneske
.,tAler" uten A legge pA seg igjen. Men pi denne mAten finner man
lett den gylne middelvei. Det er ikke rart folk blir redde n6,r de hsrer
at noen gAr pA Atkins-dietten! Men det er dere som ikke vet nok om
dette som skremmer folkl Les boka! Og snakk etterpA,
Hilsen "karbojunkie, som er btift etb kg lettere i sommer!
Kjere karbojunkie og ortorektiker
Jeg skjonner at du brenner for dette. Og jeg beklager hvis vi har gjort
faktiske feil - men har vi egentlig det? Det vi ville ied artikkelen vdr,
var a sette sporsmarstegn ved det faktum at var eksistens kan bri ganske tom (og deprimerende) ndr det vi spiser faktisk blir det viktig_
ste i livet vArt. Er det en sunn og god mAte A leve pA? A tette grari,
karbohydrater og kilo som gAr opp og ned? Finnes det en lykkelig
slutt p6 en slik tilverelse, eller mA man leve pA den mAren resten av
Iivet? Og er lykken ensbetydende med en slank linje? Nei og atter
nei, tror vi i Det Nye. Derior rettet vi sokelyset pa ortoreksi. Men vi er
lydhore for kritikken din og trykker den i sin helhet her *pd hiertet,.
Vennlig hilsen Kristin Ma Berg, sjefiedaktor