Jeg er snart ferdig med fase 2 nå, og jeg synes det går greit. Har ingen grunn til å tro at jeg ikke kommer til å fullføre.
Men jeg tror nok at man bør være veldig motivert og forberedt før man starter kuren - det er ikke noe som funker om man er i tvil, tror jeg. For det er krevende å komme igang.
De første 3 dagene var forferdelig. Jeg tror det er omtrent det tøffeste jeg har vært med på. For det første var det utrolig LITE mat og det lille man fikk var ikke akkurat godt heller... Dessuten ble jeg slapp, trøtt, sliten - til tider direkte uvel. I tillegg var det skikkelig tøft psykisk, det er knalltøft å ta "farvel" med maten og kosen. Jeg var like ved å gi opp flere ganger om dagen.
Heldigvis ga jeg ikke opp - og omtrent akkurat 3 døgn etter at jeg hadde startet kom "effekten". Da kom metthetsfølelsen, overskuddet og energien - som skal være en "bieffekt" av ketosen. Derfra og inn har det igrunnen vært ganske enkelt.
Joda jeg savner å spise, savner å kose seg. Det hadde liksom vært kjekt å kunne tatt en gulrot i det minste, når man har lyst på noe å knaske på...
Men på den andre siden synes jeg også dette har sine fordeler - det er hele tiden noen "gulrøtter" som venter. Hver fase varer jo begrenset tid, og det er fint å se fram til neste fase når man kan begynne å spise mer variert. Nå ser jeg fram til å spise frukt (!!) om bare 10 dager 
Jeg synes også det er lett å holde seg unna søtt (mitt problem) i denne kuren. Jeg er så livredd for at en eneste liten sjokoladebit ødelegger hele opplegget - så jeg tør ikke tenke tanken engang  (det var mye lettere å svi av et ekstra kosemerke eller ti når jeg gikk på Grete Roede)
Produktene er kanskje ikke noe å skryte av. Men begynner du - så anbefaler jeg deg å bestille litt variert første gangen. Slik at du kan finne noe du liker i starten - det er viktigest. Etterhvert smaker det fakstisk bedre - og nå synes jeg det meste er ganske godt. Barene og kakene som var utrolig viktig i starten for i det hele tatt å "overleve" - er ikke så gode lenger, nå koser jeg meg like mye med suppene og omeletten.
Jeg var veldig negativ når legen ymtet frampå om kuren, men etter å ha lest informasjonen og tenkt gjennom det noen uker - fant jeg ut at det var verdt et forsøk. Men jeg trengte altså ganske mye tid for å bli mentalt forberedt - og det tror jeg det var verdt! |