[Tuttan]

Opprinnelig lagt inn av Georgine, her.

Takk for et supert innlegg Nille

Signerer jeg også!
Nille du er jo rene 7-mor i huset. Fantastisk innsikt!
Vet ikke om noen har kalt deg det før, med det er ment som en hedersbevisning. Jeg har lest mye av det fornuftige du har skrevet, og en nybegynner som meg trenger sånne som deg.

Vel tilbake til deg som lufter fortvilelsen:
Har desverre ingen gode råd, men en egenerfaring. Mes jeg ammet satt kiloene som støpt!!! De siste årene har jeg nesten vunnet kampen mot kiloene, men gikk opp 25 kg under siste graviditet. Har erfaring fra å gå ned i vekt, og klarer det litt om litt, men ikke mens jeg ammet! Stor frustrasjon over de som sier at "ja men du går jo ned i vekt når du ammer". NEI, definitivt ikke. Og flere jeg kjenner har samme erfaring selv om de spiser fornuftig, og aldri tidligere har vært overvektige. Det virker som kroppen ikke vil gi slipp på fettet. Kanskje noen av oss faktisk trenger det mens vi ammer.

Ikke særlig gøy å innse, det vet jeg, for jeg har hatt det som deg. Magen henger ut etter to keisersnitt, kan ikke bruke de klærne man føler seg vel i og liker. Selvtillitten min var definitivt ikke på samme størrelse som kroppen. Tror det skal litt til å akseptere og trives med en kropp som har hatt en såpass rask vektøkning som man faktisk har under en graviditet. Det er ikke sånn jeg har pleid, og liker å se ut!! Jeg var ikke 100% komfortabel blant mine slanke venner, og ikke særlig happy over å begynne å jobbe igjen uten å ha klart å gå ned noe særlig.

Et råd som ble gitt i forumet var å velge om du skulle trappe ned på ammingen for å kunne være i ketose. Vel, jeg vurderte det samme og fant egentlig ut at det tross alt ikke var så viktig. Riktignok er det ikke noe feil å bruke morsmelkerstatning (min eldste datter fikk ca 50/50 morsmelk og erstatning), men du har en unik mulighet til å kunne gi henne det lille ekstra.

Hvis du klarer det så prøv å gi litt slipp på tellingen og tankene på å gå ned i vekt noen måneder til. Du blir stresset av det, og det har ikke hverken du eller babyen noe godt av. (Det kan dessuten tenkes at det er en aldri så liten stressfaktor som bremser veknedgangen, ikke nødvendigvis noen små "feil" matvarer.) Tenk heller stabilisering. Da tror jeg du kommer til å klare det så mye bedre når du først setter igang. Da er du motivert og kroppen har fått "hvile" litt.

Kos deg med babyen NÅ. Den er nemlig ikke så liten så lenge som du skulle tro (og håpe).


Lykke til, og ikke gi opp! Da kommer du deg ikke ned...


PS:
Takk for et fantastisk forum.
Dere utstråler så mye positivitet. Herlig