Det er med dette ikke min mening å såre noen personer, og enhver likhet med navngitte, eksisterende personer er fra min side helt utilsiktet og tilfeldig.
__________________________________________________



En eksamensvakts memoarer.



Da jeg våknet i dag morges, visste jeg med en gang hvilken dag det var. Merkelig, for de siste årene har liksom dagene og ukene glidd inn i hverandre, nesten umerkelig. Dagene består av å sjekke frafallslista i Aftenposten, for å være oppdatert på hvilke av mine gamle venner og uvenner som ikke lenger er blant oss, og således kan strykes fra julebrev-lista.

Det er eksamensdag! Og som vanlig rundt juletider, stiller jeg klar til dyst, som eksamensvakt. Allerede før jeg fjerner den nå kalde varmeflasken fra sengen min, begynner jeg å sjekke at jeg er forberedt til jobben. Joda, litt kløe bak i munnen, akkurat ved drøvelen. En slik kløe som ikke gir seg ved å drikke litt vann eller ta en halspastill. Likevel finner jeg frem halspastillene og legger dem i veska mi. Når jeg kjøper halspastiller, kjøper jeg ikke de som virker best. Jeg kjøper de med den posen som knitrer mest. Det er praktisk, for det er ikke alltid hostingen gir nok oppmerksomhet, og da er det godt å ha noe mer å ty til. I tillegg sørger jeg for at de ligger innerst, nederst i veska, ved siden av noen gamle bingotusjer. Så kan jeg knitre litt når jeg tar den ut, og når jeg legger den ned i veska igjen. Og alle vet jo at halspastiller må oppbevares i veska mellom hver gang man trenger dem. Ellers går de i stykker.

Selv om dette er voksne, ansvarlige mennesker, tror jeg det både er viktig, og at de setter pris på at jeg snakker til dem på samme måte som jeg pludrer med barnebarnet mitt, eller slik jeg forklarer naboens hund at den nok ilke bør gjøre fra seg på min gressplen. Sakte, tydelig og med overdrevne gester for å illustrere hva jeg mener.

I tilfelle de ikke husker datoen de har forberedt seg til et helt semester, som er ringet rundt med rødt i alle almanakker, på mobiltelefonene, og skrevet med leppestift på speilet på badet – sørger jeg for å skrive den på tavla med store, tydelige tall. De vet nok ikke helt hvilket fag de har eksamen i, så jeg skriver det også på tavla. De setter stor pris på min hjelpsomhet. I tillegg leser jeg alt jeg har skrevet på tavla, med den samme pedagogiske, pludrete stemmen jeg brukte litt tidligere. Da forklarte jeg dem at selv om navnet deres står på lista over de som har betalt semesteravgift, så må de faktisk ha med bevis for at de har betalt semesteravgiften. Det holder ikke med vanlig legitimasjon.

Etter en stund, en time etter at eksamen startet, får de lov til å gå ut og lufte seg litt. Det er utrolig viktig at jeg ikke lar dem gå ut tidligere, for da risikerer jeg å måtte gå frem og tilbake mellom toalett og eksamensrom en hel time ekstra, og det klarer ikke hofta mi.